Arbeidet på de fremmede felter må utføres med alvor og på en forstandig måte. Og virksomheten på den hjemlige arbeidsmark må ikke på noen måte bli forsømt. La ikke arbeidsmarkene som ligger i skyggen av våre dører, som f. eks. de store byene i vårt land, bli forbigått. Disse markene er like viktige som noen utenlandsk arbeidsmark. VFM3 172.1
Guds oppmuntrende budskap om nåde må bli forkynt i byene i Amerika. Mennesker som bor i disse byene, blir fort mer og mer innviklet i forretningsforhold. De er vilt opptatt med å oppføre bygninger med tårn som strekker seg høyt opp mot himmelen. Deres sinn er fullt av planer og ærgjerrige foretagender. Gud byr enhver av sine tjenere, predikantene: «Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!» Es. 58, 1. VFM3 172.2
La oss takke Gud for at det er noen arbeidere som gjør alt mulig for å oppreise minnesmerker for Gud i våre forsømte byer. La oss huske på at det er vår plikt å oppmuntre disse arbeidere. Det mishager Gud å se den mangel på forståelse og støtte som vårt folk i vårt eget land viser overfor disse trofaste arbeiderne i våre store byer. Arbeidet på det hjemlige felt er et vitalt problem nettopp nå. Den nåværende tid er den gunstigste anledning vi kommer til å få til å arbeide på disse felter. I løpet av kort tid blir situasjonen langt vanskeligere. VFM3 172.3
Jesus gråt over Jerusalem på grunn av skylden og oppsetsigheten blant hans utvalte folk. Han gråter også over hardheten i hjertet hos dem som bekjenner seg til å være hans medarbeidere, men som er tilfreds med ikke å utrette noe. Og de som burde forstå verdien av sjeler — bærer de sammen med Kristus en tung byrde og en stadig sorg blandet med tårer for de ugudelige byene på jorden? Ødeleggelsen av disse byene, som nesten er helt henfalne til avgudsdyrkelse, er overhengende. Hvilket svar vil man på den siste store regnskapsdag kunne gi for å la være å påbegynne arbeid i disse byene nå? VFM3 172.4
Måtte Herren, mens det blir utfoldet virksomhet i Amerika, hjelpe oss til også å vie andre land den oppmerksomhet de burde ha, slik at arbeiderne på disse steder ikke blir hindret og ute av stand til å opprette minnesmerker for Gud på andre steder. Vi må ikke tillate at for mange fordeler blir samlet her i landet. La oss ikke fortsatt forsømme vår plikt overfor de millioner som bor i andre land. La det bli en bedre forståelse av situasjonen, og la oss innhente det forsømte. VFM3 173.1