Mine brødre og søstre i Amerika, når dere løfter deres øyne og ser at markene langt borte er hvite til høst, vil dere kanskje i deres egne hjerter ta imot Guds rike nåde. Dere som på grunn av vantro har vært åndelig fattige, vil ved personlig arbeid bli rike på gode gjerninger. Dere vil ikke lenger sulte deres sjeler midt i overfloden, men gjøre dere til gode med de ting Herren har lagt til side for dere. Når dere begynner å innse hvor blottet arbeiderne er for midler til å føre virksomheten fram på fremmede misjonsmarker, vil dere gjøre alt dere kan for å hjelpe, og deres sjeler vil begynne å bli gjenopplivet, deres åndelige lengsel vil være sunn, og deres sinn vil bli oppkvikket av Guds ord som er et blad av livets tre til legedom for folkene. VFM3 173.2
På Herrens spørsmål: «Hvem skal jeg sende?» svarte Esaias: «Her er jeg, send meg!» Es. 6, 8. Du, min bror, min søster, er kanskje ikke selv i stand til å gå ut i Herrens vingård, men du kan gi midler som kan sendes til andre. På den måten overgir du dine penger til vekselererne, og når Mesteren kommer, vil du kunne gi ham hans eget tilbake med renter. Dine midler kan brukes til å sende ut og underholde Guds sendebud, og disse kan med munn og innflytelse forkynne budskapet: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!» Matt. 3, 3. Det blir lagt planer for å fremme verket, og nå er det din tid til å arbeide. Dersom du arbeider på en selvfornektende måte og gjør hva du kan for å fremme saken på nye felter, vil Herren hjelpe, styrke og velsigne deg. Stol på forsikringen om at han er nær, han som oppholder deg og som er lys og liv. Gjør alt av kjærlighet til Jesus og de dyrebare sjeler som han døde for. Arbeid med et rent, guddommelig innvirket forsett for å herliggjøre Gud. Herren ser og forstår, og han vil bruke deg til tross for din svakhet, hvis du bare tilbyr din talent som en helliget gave til hans tjeneste. For i aktiv, uegennyttig tjeneste blir den svake sterk og nyter hans dyrebare behag. Herrens glede er et kraftelement. Dersom du er tro, vil den fred som overgår all forstand, bli din lønn her i livet, og i det kommende liv vil du gå inn til din Herres glede. VFM3 173.3
Vi har ikke tid til å dvele ved slikt som er uten betydning. Vi bør vie vår tid til å forkynne det siste nådens budskap for en skyldbetynget verden. Det kreves menn som arbeider under inspirasjon av Guds Ånd. De prekener som noen av våre predikanter holder, må bli meget kraftigere enn de er nå. I motsatt fall vil mange som er blitt sløve, fremholde et svakt, avstumpet budskap som bysser folk i søvn. Ethvert foredrag som blir holdt, bør føres fram slik at folk kommer til å forstå de fryktelige straffedommer som snart kommer over verden. Sannhetens budskap skal forkynnes av leper som er berørt med gloende kull fra Guds alter. VFM3 174.1
Mitt hjerte blir fylt med angst når jeg tenker på de sløve budskaper noen av predikantene våre fremholder, enda de har et budskap om liv og død å bringe ut. Predikantene sover. Legmedlemmene sover. En verden omkommer i synd. Måtte Gud hjelpe sitt folk til å våkne opp og leve og arbeide som menn og kvinner på grensen til den evige verden! Snart kommer en fryktelig overraskelse over verdens beboere. Plutselig, og med kraft og stor herlighet skal Kristus komme. Da blir det ikke tid mer til å berede seg for å møte ham. Nå er tiden for oss til å forkynne advarselsbudskapet. VFM3 174.2
* * * * *
Vårt feltrop må være: Fremad, alltid fremad! Guds engler vil gå foran oss og berede veien. Vår byrde for «de fjerne land» må vi aldri legge ned før hele jorden er opplyst av Herrens herlighet. — 1900 — «Testimonies», VI, side 29. VFM3 174.3