Enhver overdådighet i vårt liv må fjernes, for den tiden vi kan arbeide i, er kort. Overalt omkring oss ser vi trang og lidelse. Familier trenger mat, og små barn skriker etter brød. De fattiges hus savner nødvendige møbler og sengklær. Mange bor i rønner som er nesten blottet for bekvemmeligheter. De fattiges rop stiger opp til himmelen. Gud ser, og Gud hører. Men mange forherliger seg selv. Mens deres medmennesker er fattige og sultne og lider av mangel på mat, bruker de mange penger til å forsyne sine bord og spiser langt mer enn det de trenger. Hvilket regnskap skal ikke menneskene engang måtte avlegge for sin egenkjærlige bruk av penger! De som ikke bryr seg om den ordning Gud har gjort for de fattige, kommer til å innse at de ikke bare har bedratt sine medmennesker, men at de ved å bedra dem har bedratt Gud og vært utro med hans gods. VFM3 31.2