Alt det gode mennesket er gjenstand for, skyldes Guds miskunnhet. Han er den store og rundhåndede giver. Hans kjærlighet ligger åpen for alle i den måten han så rikt forsørger menneskene på. Han har gitt oss en prøvetid forat vi må kunne danne karakterer for boligene hist oppe. Og når han anmoder oss om å la en del av våre eiendeler være forbe-holdt ham, er det ikke fordi han trenger det. I Eden skapte Herren hvert tre som var en lyst for øyet og godt å spise av, og han bød Adam og Eva fritt å nyte hans rike gaver. Men han gjorde en unntagelse. Av treet til kunnskap om godt og ondt måtte de ikke spise. Gud holdt dette treet tilbake som en stadig påminnelse om at han hadde eiendomsretten til alle ting. Slik ga han dem en anledning til å bevise sin tro og fortrøstning til ham ved en fullkommen lydighet mot hans krav. VFM3 31.3
Slik er det med Guds krav til oss. Han legger sine skatter i menneskenes hender, men han krever at de med troskap skal legge en tiendedel til side til hans verk. Han krever at denne delen skal bringes inn i hans forrådshus. De skal gi ham den som noe som hører ham til. Den er hellig, og den skal brukes til hellige formål, til underhold for dem som bærer frelsens budskap ut til alle deler av verden. Han forbereder sin del forat midler må kunne strømme inn i hans forrådshus, og forat sannhetens lys må bli brakt ut til dem som er nær og dem som er langt borte. Dersom vi er trofaste mot dette krav, erkjenner vi at alt hører Gud til. VFM3 31.4
Har da Herren ikke rett til å kreve dette av oss? Ga han ikke sin enbårne Sønn fordi han elsket oss og ønsket å frelse oss fra døden? Skal da ikke våre takkoffer strømme inn i hans forrådshus slik at det fra dette kan brukes til fremme av hans rike på jorden? Når nå Gud eier alt det vi har, skal vi da ikke la vår takknemlighet til ham tilskynde oss til å gi frivillige gaver og takkoffer og på den måten anerkjenne hans eiendomsrett til legeme, sjel, ånd og gods? Dersom Guds plan ble fulgt, ville det nå strømme midler inn i hans forrådshus, og en overflod av midler ville sette predikanter i stand til å trenge inn på nye felter, og arbeidere ville kunne forene seg med predikanter for å løfte sannhetens banner opp på jordens mørke steder. VFM3 32.1