Det er en himmelsk plan dette at menneskene skal gi Herren tilbake det som hører ham til. Denne planen er fremholdt så tydelig at menneskene ikke har noen unnskyldning for å misforstå eller omgå de plikter og ansvar Gud har lagt på dem. De som påstår at de ikke kan innse dette som sin plikt, åpenbarer for det himmelske univers, for menigheten og for verden, at de ikke ønsker å innse dette tydelig uttalte krav. De mener at de ved å følge Herrens plan kommer til å miste en del av sin eiendom. I sine egenkjærlige, begjærlige sjeler ønsker de selv å beholde alt, både kapital og renter, til egen fordel. VFM3 32.2
Gud legger sin hånd på alt det mennesket eier, og sier: Jeg er eiermann til verdensaltet, og disse goder er mine. Den tienden dere har holdt tilbake, har jeg reservert til underhold for mine tjenere i deres arbeid med å åpne skriftene for dem som bor på de mørke steder og som ikke forstår min lov. Når dere har brukt mitt reservefond for å tilfredsstille deres egne ønsker, har dere berøvet sjeler det lys jeg hadde gjort forberedelser for at de måtte kunne få. Dere har hatt anledning til å vise troskap mot meg, men det har dere ikke gjort. Dere har bedratt meg. Dere har stjålet mitt reservefond. «Forbannelsen har rammet eder.» VFM3 32.3