«Ja, for så sier Herren: Selv den mektiges fanger skal føres bort, selv byttet til voldsmannen skal bli utfridd. For Jeg skal gå i rette med den som strider mot deg, og Jeg skal frelse dine barn» (Jes 49,25). JK 283.1
Når Guds folk ikke lenger er beskyttet av menneskers/landets lover, vil det i forskjellige land oppstå bevegelser som har som mål å utrydde dem. Når tidspunktet som er fastsatt i loven nærmer seg, vil folk forene seg om å utrydde Guds folk. Det vil bli besluttet at i løpet av én natt vil de angripe i et avgjørende slag, som fullstendig skal kvele den røsten som protesterer og irettesetter. JK 283.2
Guds folk — noen i fengsel og andre skjult på ensomme steder i skog og fjell — ber fremdeles om Guds beskyttelse. Imens er det flokker av bevæpnede menn, tilskyndet av hærskarer av onde engler, som overalt forbereder det dødbringende verket. Nå, i nødens verste time, vil Israels Gud gripe inn og frelse sine utvalgte. JK 283.3
Med triumferende rop, hån og spott, vil en horde av onde menn kaste seg over sitt bytte. Men i det samme senker det seg et mørke over jorden som er svartere enn natten. Deretter dannes en regnbue som skinner av herlighet fra Guds trone. Den går tvers over himmelen, og den synes å omslutte enhver av de bedende gruppene. De rasende folkemengdene stopper plutselig opp. De hånlige ropene deres dør ut. De har glemt Guds folk som var gjenstand for deres raseri. Fylt av redsel stirrer de på symbolet på Guds pakt og lengter etter å finne ly for dens blendende glans. JK 283.4
Guds folk hører en klar og melodisk stemme som sier: Se opp!» Da de løfter blikket imot himmelen, ser de paktens regnbue. De sorte truende skyene som skjulte himmelen har delt seg, og som Stefanus stirrer de opp imot himmelen og ser Guds herlighet og Menneskesønnen som sitter på sin trone. JK 283.5
Mens hele verden befinner seg i mørke, er det lys hvor alle de hellige oppholder seg. De får øye på de første lysstrålene når Han kommer igjen. JK 283.6