«På et øyeblikk skal de dø, midt på natten. Folket rystes og forgår. Den mektige rykkes bort uten at det er noen hånd» (Job 34,20). JK 284.1
Hvis befrielse fra Satan synes å være umulig, vil Gud alltid gripe inn og åpenbare sin makt. JK 284.2
Det er ved midnatt at Gud viser sin makt og befrir sitt folk. Solen kommer til syne og skinner i all sin glans. Tegn og under følger i rask rekkefølge. De gudløse ser på i redsel og undring, mens de rettferdige betrakter tegnene på sin befrielse med glede. Alt i naturen synes å være endret. Elvene slutter å renne. Mørke tunge skyer stiger opp og støter mot hverandre. Men midt på den formørkede himmelen er det et skyfritt sted. Det lyser med ubeskrivelig herlighet, og derfra høres Guds røst. Den lyder som bruset fra mange vann og den sier: «… Det er skjedd!” (Åp 16,17). JK 284.3
Himmelens krefter vil bli skaket ved Guds røst. Da vil solen, månen og stjernene bli flyttet bort fra sine steder. De vil ikke ødelegges, men Guds røst vil skake dem. JK 284.4
Mørke tunge skyer steg opp og støtte mot hverandre. «Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen …” (Åp 6,14). Da kunne vi se opp gjennom det åpne rommet i Orion, hvorfra Guds stemme hørtes. JK 284.5
I forbindelse med Menneskesønnens komme, vil dette finne sted etter at det store jordskjelvet har skaket jorden, og folket har hørt Guds røst. «… Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til …” (Dan 12,1), og i denne tiden vil Guds folk lide nød. Himmelens skyer vil støte sammen og det vil bli mørkt. Da kommer røsten fra himmelen og skyene begynner å trekke seg tilbake som en bokrull, og der vises Menneskesønnens klare, tydelige tegn. Guds barn vet hva den skyen betyr. JK 284.6
De 144.000 frydet seg. Ansiktene deres ble opplyst av Guds herlighet. JK 284.7
Når Guds stemme gjør slutt på Hans folks fangenskap, blir det en forferdelig oppvåkning for de som har tapt alt i livets store konflikt. JK 284.8
Vredens dag for Guds fiender er befrielsens dag for Guds menighet. JK 284.9