«… Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham” (1 Kor 2,9). JK 329.1
De som virkelig elsker Gud vil ha et ønske om å øke de talentene Han har gitt dem, så de kan bli en velsignelse for andre. Og himmelens porter vil bli åpnet på vidt gap for å slippe dem inn, og fra herlighetens Konges lepper skal denne velsignelsen lyde i deres ører som den søteste musikk: «… Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Matt 25,34). Slik blir de gjenløste ønsket velkommen til de boligene som Jesus gjør klar til dem. Der skal vi være i selskap med dem som har dannet en fullkommen karakter. Hver syndig tilbøyelighet, hver ufullkommenhet, er blitt fjernet ved Kristi blod. Hans overveldende, strålende herlighet, som langt overgår solens glans ved middagstid, blir tilregnet dem. Hans moralske skjønnhet, Hans karakters fullkommenhet gjenspeiles i dem langt herligere enn den ytre glans. De står feilfrie foran den store hvite tronen og nyter samme verdighet og privilegier som englene. JK 329.2
«… Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham” (1 Kor 2,9). «… Hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel» (Matt 16,26), i betraktning av den herlige arven som kan bli hans? Han kan være fattig; likevel har han i seg selv en rikdom og verdighet som verden aldri kunne gi ham. Sjelen som er frelst og renset fra synd og har helliget alle sine åndsevner til tjeneste for Gud, er av uovertruffen verdi. JK 329.3
For evig å bo i de helliges hjem, i ånd, sjel og legeme skal vi være et fullkomment bilde av Skaperen. Vi kan ikke ha syndens og forbannelsens sørgelige karakter. Gjennom endeløse tider skal vi gå frem i visdom, kunnskap og hellighet; bestandig utforske nye åndelige områder, stadig å oppdage nye under og nye herligheter. Vi skal stadig bli bedre i stand til å erkjenne, nyte og elske, og vite at der foran oss er en uendelighet av glede, kjærlighet og visdom. Alt dette er gjenstand for den kristnes håp. JK 329.4