«Midt i Stadens gate, og på begge sider av elven, vokser livets tre som bærer tolv frukter; hvert tre gir sin frukt hver måned. Bladene på treet er til legedom for folkeslagene» (Åp 22,2). JK 330.1
Frukten av livets tre i Edens hage hadde overnaturlige egenskaper. Å spise av den ga dem evig liv. Dens frukt var motgift mot døden. JK 330.2
Etter at synden fikk innpass, flyttet den himmelske vingårdsmannen livets tre til paradiset i himmelen. JK 330.3
De frelste som har elsket Gud og holdt Hans bud her på jorden, vil gå gjennom portene inn til byen og få tilgang til livets tre. De får lov til å spise av det slik som våre første foreldre gjorde, før syndefallet. Bladene fra dette uforgjengelige, mektige treet vil være til legedom for folkene. Alle deres smerter vil være forsvunnet. De vil aldri mer oppleve sykdom, sorg og død, for bladene fra livets tre har helbredet dem. Fordi Jesus har gått gjennom lidelse og smerte, skal Han se det og bli tilfreds. De frelste som har vært gjenstand for sorg, kamp og prøvelser og sukket under forbannelsen, skal samles under dette livets tre. De skal spise av dets uforgjengelige frukt som våre første foreldre mistet retten til ved å overtre Guds befalinger. Det vil aldri mer bli fare for at de igjen skal miste tilgangen til livets tre, for han som fristet våre første foreldre til å synde, vil bli utslettet i den annen død. JK 330.4
Lydighet mot alle Guds befalinger var betingelsen for å kunne spise av livets tre. Adam falt på grunn av ulydighet. JK 330.5
Lydighet ved Jesus Kristus gir mennesket en fullkommen karakter og rett til livets tre. Betingelsene for igjen å kunne nyte av treets frukt er tydelig fremsatt i Jesu Kristi vitnesbyrd til Johannes. «Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden» (Åp 22,14). JK 330.6
De frelste som igjen får tilgang til livets tre i det Eden som gikk tapt for så lenge siden, vil vokse opp til den fulle høyden som mennesket hadde i sin opprinnelige herlighet. De siste sporene av syndens forbannelse vil bli utslettet, og Kristi trofaste vil fremstå i «… Herren vår Guds herlighet …” (Sal 90,17). De vil i Ånd, sjel og legeme gjenspeile Herrens fullkomne bilde. Åh, du vidunderlige frelse! Så lenge snakket om, håpet på, grunnet på med ivrig forventning, men aldri helt og fullt forstått. JK 330.7