Enda en ganf sendte en hedensk gonge ut en kunngjoring som opphoyet Daniels Gud som den sanne Gud. Kong Dareios skrev til alle folk og stammer i hele sitt vidstrakte rike: Jeg ønsker dere fred og lykke! Hermed gir jeg påbud om at folket over-alt i mitt rike skal ha age for Daniels Gud og skjelve for ham. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans rike går ikke til grunne, hans velde tar aldri slutt. Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som frelste Daniel fra løvene.» AoO3 282.9
Motstanden mot Guds tjener var nå fullstendig tilintetgjort. Siden gikk det Daniel vel både mens Dareios og Kyros var konger i Persia. På grunn av sin forbindelse med Daniel var disse hedenske kongene nødt til å anerkjenne hans Gud som den levende Gud som blir til evig tid. «Hans rike går ikke til grunne, hans velde tar aldri slutt.» AoO3 283.1