Nikodemus forsvarer Jesus

Igjen begynte prestene og rådsher-rene å legge planer for å gripe Jesus. Det ble hevdet at dersom han fikk be-holde friheten lenger, ville han trekke folket bort fra deres rettmessige lede-re. Den eneste sikre fremgangsmåten var straks å bringe ham til taushet. Nikodemus uttalte: «Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er blitt for-hørt, og en vet hva han har gjort?» Det ble helt stille i forsamlingen. Ni-kodemus ’ ord rammet deres samvit-tighet. De kunne ikke dømme en mann uten å ha hørt ham.AoO5 22.3

Men det var ikke bare av den grunn de stolte rådsherrer forholdt seg tause mens de stirret på ham som hadde våget å tale for det som var rett. De var overrasket og ergerlige over at et av deres egne medlemmer var blitt så på-virket av Jesus at han forsvarte ham. Da de kom seg igjen etter forskrekkelsen, sa de til Nikodemus med bitende ironi: «Er kanskje du også fra Galilea? ... Gransk etter, og du vil finne at ingen profet kommer fra Galilea!»AoO5 22.4

Protesten resulterte likevel i at rådsforhandlingene ble stanset. Rådsherrene var ikke i stand til å gjennomføre sin hensikt og fordomme Jesus uten å hore ham. De hadde tapt i denne omgang. «Så gikk de hjem hver til sitt, og Jesus gikk ut til Oljeberget.»AoO5 22.5