De som har fått den beste vitenskapelige utdannelsen, er ikke alltid de som er de beste redskapene for Gud. Det er mange av disse som vil oppdage at de blir skjøvet til side, mens de som har hatt dårligere anledning til å skaffe seg boklig lærdom, tar deres plass fordi de har kunnskap om praktiske ting som er viktige i det daglige arbeid. De som anser seg for å være lærde, vil imidlertid ofte slutte å være elever fordi de er selvgode og hevet over det å lære noe nytt, selv fra Jesus som var den største lærer som verden noen gang har kjent. UD 365.1
De som har vokst og utviklet seg og fått sine forstandsevner utvidet fordi de har gransket Skriften grundig for å få kjennskap til Guds vilje, vil kunne være til nytte. Guds Ord har nemlig fått inngang i deres liv og karakter. Det må få utføre sin særskilte gjerning, ja, det må få trenge inn i marg og ben og få innpass i hjertets tanker og råd. Guds Ord må bli den næringen som den kristne skal få hjelp av for å kunne vokse seg sterk både åndelig og intellektuelt, slik at han kan bli i stand til å kjempe for sannheten og rettferdigheten. UD 365.2
Grunnen til at noen står så lavt.— Hva er grunnen til at våre unge og til og med de som er noe eldre, så lett blir ført inn i fristelse og synd? Det er fordi de ikke studerer og grunner på Guds Ord så mye som de burde. Dersom de satte pris på det, ville det fremkalle en indre rettskaffenhet, en åndsstyrke som ville kunne motstå Satans fristelser til å gjøre ondt. De har ingen fast og bestemt viljekraft i liv og karakter, fordi de ikke studerer og grunner på Guds hellige undervis-ning. De anstrenger seg ikke slik de skulle for å forene sinnet med rene, hellige tanker og å skille det fra alt som er urent og falskt. De velger ikke den bedre del, nemlig å sitte ved Jesu føtter som Maria, for å motta den aller helligste under-visning fra den guddommelige lærer. Da ville de fått lærdom-mer som de kunne gjemme i hjertet og praktisere i dagliglivet. De som grunner på hellige ting, vil få et opphøyet og renset sinn, og de vil utvikle seg til å bh kristne kvinner og menn. UD 365.3
Gud vil ikke godta en eneste en som forringer sine evner ved jordiske lyster, i tanker, ord eller gjerninger. Himmelen er et rent og hellig sted hvor ingen kan komme inn uten at de er foredlet, åndelig innstilt, renset og lutret. Det er et arbeid vi må utføre med oss selv, og vi vil bare være i stand til å gjøre det dersom vi mottar styrke fra Jesus. Vi burde gjøre Bibelen til vår lærebok fremfor noen annen bok. Vi burde elske den og følge den som om den var Guds stemme som talte til oss. Vi må se og forstå de grenselinjer og krav han setter opp for oss, hans «du skal» og «du skal ikke», og fatte den virkelige meningen i Guds Ord. UD 366.1
Behov for et himmelvendt sinn.— Når vi gjør Guds Ord til vår rådgiver, og når vi gransker Skriften for å finne lys, kommer himmelens engler nær til oss for å påvirke sinnet og opplyse forstanden slik at det virkelig kan bli sagt: «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.» Det er slett ikke underlig at det er så få av de unge som har et himmelvendt sinn. Selv om de bekjenner seg til kristen-dommen, viser de så lite oppmerksomhet til Guds Ord. De gir ikke akt på de guddommelige råd. Formaningene blir ikke adlydt. De søker ikke nåde og himmelsk visdom, slik at de kan unngå tidligere synder og få renset bort enhver antydning av fordervelse fra karakteren. Davids bønn lød: «La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine under-gjerninger.” UD 366.2
Dersom både de unges og de eldres tanker ble ledet i riktig retning når de er sammen, ville deres samtale dreie seg om opphøyde emner. Når sinnet er rent og tankene er opphøyet av Guds sannhet, vil ordene være av samme karakter, «som epler av gull i skåler av sølv». Men med den forståelsen de har i dag, med de vanene og den lave standarden som til og med bekjennende kristne er tilfreds med å nå opp til, beveger samtalen seg på et lavt og nytteløst plan. Den er «av jorden, jordisk», og ikke en duft av sannheten eller av himmelen. Den når ikke en gang opp til den norm for samtale som den mer kultiverte klasse verdslige fører. UD 366.3
En kraftig fremgang i helliggjørelse.— Når Kristus og himmelen er det tankene våre er opptatt av, vil vår tale være et bevis for det. Våre ord vil være krydret med nåde, og den som taler, vil vise at han har fått sin utdannelse i den skolen som den guddommelige lærer driver. Salmisten sier: «Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for meg.» Han satte pris på Guds Ord. Det fikk inngang i hans forstand, ikke for å bli ringeaktet, men for å bli etterlevd i hans hverdagsliv. . . . UD 367.1
Dag for dag og time for time må det foregå en kraftig fremgang når det gjelder selvfornektelse og helliggjørelse i vårt indre. Da vil de gjerningene vi utfører, vitne om at Jesus ved tro bor i hjertet vårt. Helliggjørelse stenger ikke sjelens veier til kunnskap, men vil utvide sinnet og inspirere det til å lete etter sannheten som om det var etter skjulte skatter. Kunnskapen om Guds vilje vil fremme helliggjørelsens verk. Det finnes en himmel, og hvor alvorlig burde vi ikke streve etter å nå den. UD 367.2
Jeg oppfordrer elevene ved skolene våre til å tro på Jesus som deres Frelser. Tro at han ved sin nåde står klar til å hjelpe dere når dere kommer til ham i oppriktighet. Dere må stride troens gode strid. Dere må kjempe om livets krone. Anstreng dere, for Satan har tak i dere. Dersom dere ikke klarer å rive dere løs fra ham, vil dere bli lammet og ødelagt. Fienden er både til høyre og til venstre, foran og bak, så dere må trå ham under føttene deres. Anstreng dere, for lønnen er en krone. Anstreng dere, for dersom dere ikke vinner kronen, mister dere alt både i dette og i det fremtidige liv. Anstreng dere, men la det være i kraft av den oppstandne frelser. — Review and Herald, 21. august 1888. UD 367.3