Dersom dere bruker bare aldri så liten tid på å så vill havre, kjære unge venner, vil det gi en høst som vil gjøre hele livet bittert. Bare en time i tankeløshet, bare en eneste ettergivenhet for fristelse, kan snu hele livsbanen i feil retning. Dere er unge bare en gang, så bruk tiden flittig. Når dere har gått over grunnen en gang, kan dere ikke snu for å rette på de feilene dere har gjort. Den som nekter å la seg forene med Gud, og stiller seg midt i fristelsens vei, vil helt sikkert falle. UD 368.1
Gud prøver alle unge. Mange som er likegyldige og har dårlig oppførsel, unnskylder seg med at noen som er mer erfarne kristne, har gitt dem et dårlig eksempel. Men dette fritar ikke noen fra å handle rett. På den store regnskapsdagen kan dere ikke komme med slike unnskyldninger som dere kommer med nå. Dere vil bli helt rettferdig fordømt fordi dere visste om veien, men valgte ikke å gå på den. UD 368.2
Fristelse.— Satan, den store erkebedrageren, forvandler seg til en lysengel og kommer til de unge med sine besnærende fristelser. Skritt for skritt har han hell med seg i å lokke dem bort fra pliktens vei. Han blir beskrevet som en anklager, en bedrager, en løgner, en torturist og en morder. «Den som gjør synd, er av djevelen.” Ethvert lovbrudd gjør at sjelen blir fordømt og sårer Gud. Han kan se hjertets tanker. De urene tankene vi nærer, trenger ikke å komme til uttrykk gjennom ord eller handling for at de skal bli til synd og føre fordømmelse over sjelen. Dens renhet er allerede blitt sølt til, og fristeren har vunnet en seier. UD 368.3
Ethvert menneske blir fristet når det blir lokket av sine egne lyster og svakheter. Han blir vendt bort fra dydens vei og fra det virkelig gode når han følger sine egne tilbøyeligheter. Dersom de unge har en moralsk rettskaffenhet, vil selv de sterkeste fristelsene være forgjeves. Det er Satan som frister dere, men det er dere selv som gir etter for fristel-sene. Ikke hele Satans hærskare har makt til å tvinge den som blir fristet, til å overtre Guds lov. Det finnes ingen unn-skyldning for å synde. UD 368.4
Mens noen unge bruker opp sine krefter på forfengelighet og dårskap, er det andre som oppdrar sitt sinn, samler seg kunnskap og ifører seg rustningen for å ta del i livets kamp, fast bestemt på å seire. Men samme hvor høyt de forsøker å klatre, kan de ikke seire i livet uten at de hengir seg helt til Gud. Dersom de vil vende seg til Herren med hele hjertet og avvise smigeren fra dem som på den aller minste måte vil svekke deres motiver for å gjøre det som er rett, vil de finne styrke og tillit i Gud. UD 369.1
Tomme fornøyelser er ikke sann lykke.— De som elsker selskapelighet, driver dette ofte så vidt at det blir en frem-herskende lyst hos dem. Å kle seg, å besøke fornøyelsessteder, å le og å prate om ting som bare er forfengelighet, det er dette som er deres mål i livet. De har ikke tålmodighet til å lese i Bibelen og samtale om himmelske emner. De er ulykkelige dersom det ikke er noe som er spennende. De eier ikke i seg selv evnen til å være lykkelige. Dersom de vil være lykkelige, er de avhengige av å være sammen med andre unge som er like tankeløse og likegyldige som dem selv. De kreftene som kunne vært brukt til edle formål, bruker de til dårskap. . . . UD 369.2
De vinge som blir glade og lykkelige av å lese i Guds Ord og å be, vil hele tiden få styrke ved å drikke av Livets kilde. Deres moralske standard vil nå så høyt, og deres tanker vil nå så langt som ingen andre kan tenke seg. Samfunn med Gud utvikler gode tanker, edle tilbøyeligheter, en klar forståelse av sannheten og opphøyde motiver for ens oppførsel. De som på denne måten forener sine sjeler med Gud, blir anerkjent av ham som hans sønner og døtre. Hele tiden når de høyere og høyere og får et klarere bilde av Gud og evigheten, helt til Herren gjør dem til kanaler som skal føre lys og visdom til verden. . . . UD 369.3
De som blir i Jesus, vil bli lykkelige, glade og frydefulle i Gud. En mild vennlighet vil prege stemmene deres, en respekt for åndelige og evige ting vil komme til uttrykk gjennom deres gjerninger, og musikk, frydefull musikk som er båret fra Guds trone, vil lyde fra leppene deres. Dette er gudfryktighetens mysterium. Det er ikke lett å forklare, men desto mer kan det føles og nytes. Et sta og opprørsk hjerte kan stenge døren for all den gode innflytelsen som Guds nåde kan bringe, og all den glede som den Hellige Ånd kan gi. Men visdommens vei er en god vei å gå på, og alle dens stier er fredelige. Jo nærmere vi er forbundet med Kristus, desto mer vil våre ord og gjerninger vise hvilken mild, forvandlende kraft det er i Guds nåde. — Testimonies IV, side 622—626, UD 370.1