Valg av litteralurevangelister

Fordi litteraturevangelisme er et misjonsarbeid, bør det ledes på misjonsbasis. De som blir valgt til denne gjerningen bør være menn og kvinner som har lyst til å tjene, som ikke trakter etter vinning, men etter å bringe lyset til menneskene. All vår tjeneste skal utføres til Guds ære for å bringe sannhetens lys til dem som er i mørke. Selviske interesser, lyst til vinning, ære eller posisjon bør ikke engang nevnes blant oss.JOP 41.1

Litteraturarbeidet er viktigere enn mange har regnet med, og de som skal være i denne gjerningen, bør velges med like stor omhu som når man velger folk til predikantgjerningen. Løft banneret og la dem som er selvfornektende og selvoppofrende og som elsker Gud og sine medmennesker, slutte seg til hæren av misjonsarbeidere. La dem komme, ikke for å få det lett, men for å være tapre og frimodige når de blir avvist og møter motgang, slike som kan gi en god beskrivelse av vår litteratur fordi de selv setter pris på den.JOP 41.2

Behov for dyktige personer
Overalt er det behov for misjonsarbeidere. I alle deler av feltet bør man velge ut litteratur evangelister, ikke blant de ustadige elementer, ikke blant slike som er udugelige til noe annet og ikke har hatt fremgang i noe, men blant slike som ter seg bra og er taktfulle, skarpsindige og dyktige. Slik må de være som skal ha fremgang som predikanter og litteraturevangelister. Personer som egner seg til dette arbeidet, tar gjerne fatt på det. Men en eller annen ufornuftig predikant smigrer dem med at de burde bruke sine evner på talerstolen i stedet for å være kolportører.JOP 41.3

Slik blir dette arbeidet nedvurdert. De blir påvirket til å ta imot predikantbevilling, og de som kunne ha blitt gode misjonsarbeidere til å besøke familier i hjemmene og samtale og be med dem, får ansettelse og blir dårlige predikanter. Det feltet som er i så stort behov for virksomhet, og hvor så mye godt kunne ut rettes, blir forsømt. Både den dyktige litteraturevangelisten og predikanten bør få tilstrekkelig lønn for sin tjeneste, såsant de arbeider samvittighetsfullt.JOP 42.1

Den forstandige, gudfryktige og sannhetskjærlige litteraturevangelist bør respekteres, for han har en gjerning som kan sidestilles med forkynnerens. Mange av våre unge predikanter og de som forbereder seg til predikantgjerningen, kan utrette mye godt ved å arbeide som litteraturevangelister, dersom de er virkelig omvendt. Ved å stå overfor mennesker og vise dem vår litteratur, vil de få en erfaring som de ikke kan oppnå bare ved å forkynne. Ved å gå fra hus til hus vil de kunne samtale med folk og spre Kristi livs vellukt. Når de på den måten prøver å være til velsignelse for andre, vil de selv bli velsignet. De vil oppnå en virkelig troserfaring, deres kjennskap til Skriften vil i høy grad øke, og de vil stadig lære hvordan de kan vinne mennesker for Kristus.JOP 42.2

Like viktig som å forkynne
En predikant som går ut i litteraturarbeidet gjør en like viktig gjerning som å tale til en forsamling sabbat etter sabbat. Gud anerkjenner den trofaste litteraturevangelisten like meget som den trofaste predikanten. Begge representerer lyset, og begge skal skinne på sine respektive felter. Gud kaller enhver til å samarbeide med den store legemisjonæren og til å gå ut på veier og stier. Alle har en gjerning å gjøre for Gud på sitt spesielle område. Hvis disse arbeiderne er omvendt, er de sanne misjonærer.JOP 43.1

Noen egner seg som litteraturevangelister og kan utrette langt mer i den gjerningen enn ved å preke. Dersom de er preget av Kristi Ånd, vil de finne anledning til å fremholde hans ord for andre og til å lede menneskenes tanker til de spesielle sannheter for denne tid.JOP 43.2

Jeg har fått særskilt lys i forbindelse med litteraturarbeidet, og jeg blir ikke kvitt byrden og inntrykkene. Dette arbeidet er et ledd i utdanningen. Det er en særdeles god skole for dem som vil dyktiggjøre seg til forkynnergjerningen. De som utfører dette arbeidet på riktig måte, er innstilt på å lære av Kristus og følge hans eksempel. Engler blir sendt ut sammen med dem som i ydmykhet tar del i dette arbeidet.JOP 43.3

Den aller beste utdanning unge mennesker kan få, er å ta del i litteraturarbeidet fra hjem til hjem. Dette vil gi dem anledning til å tale livets ord. Slik kan de spre sannhetens såkorn. De unge bør vise at de har en byrde som Gud har lagt på dem. Den eneste måten de kan bevise sitt standpunkt på og at de har tatt på seg den fulle rustning, er ved trofast og gjøre den gjerning Gud har gitt dem.JOP 44.1

Videre utdanning
Vi må ikke ta motet fra våre medarbeidere eller svekke deres hender, slik at den gjerningen Gud ønsker å utføre gjennom dem, ikke blir gjort. Bruk ikke for mye tid på å utruste mennesker til å utføre misjonsarbeid. Det er nødvendig med undervisning, men vi bør alle huske at Kristus er den store læreren og kilden til all sann visdom.JOP 44.2

Unge og eldre bør hellige seg til Gud og ta fatt på oppgaven. De bør arbeide i ydmykhet under ledelse av Den Hellige Ånd. De som har fått utdanning, bør dra ut på feltet og gjøre praktisk nytte av de kunnskaper de har tilegnet seg. Dersom litteraturevangelister vil gjøre dette, dersomJOP 44.3

de vil gjøre bruk av de evner Gud har gitt dem, søke råd hos ham og forene boksalget med personlig arbeid for andre, vil de utvikle sine evner, og de vil få en praktisk innsikt som de ikke kan få gjennom formell utdanning. Det de lærer på denne praktiske måten kan med rette kalles høyere utdanning.JOP 45.1

I litteraturarbeidet kan unge mennesker bli bedre forberedt til forkynnergjerningen enn ved mange års skolegang.JOP 46.1

Oppsøkende virksomhet
Det er behov for litteraturevangelister som vil gå ut og oppsøke mennesker. Med alvor og besluttsomhet burde man nå ta fatt på denne gjerningen. Den litteraturevangelisten som er vennlig og ydmyk, kan utrette mye godt. Når de går ut to og to, kan de nå mennesker som ikke kommer til møtene våre. De bringer sannhetens budskap fra hjem til hjem. Slik kommer de i nær kontakt med folk og finner mange anledninger til å vitne om Frelseren. De kan synge og be sammen med dem som blir interessert i budskapet. De kan vitne om Kristus i hjemmene, og de har lov å vente resultater, for han har lovet: “Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Litteraturevangelister som går ut i Mesterens Ånd, samarbeider med himmelske vesener.JOP 46.2

Jeg ber dem som bærer ansvar i Guds verk, om ikke å la forretningsanliggender forstyrre det sjelevinnende arbeid. Misjonsarbeidere må ikke bruke tid og krefter på forretningssaker i stedet for å være opptatt med å berede folk for Herrens komme. Sannheten skal spres som et skinnende lys. Tiden er kort. Fienden vil sette alt inn på å fremheve ting av mindre betydning og få oss til å ta lett på det arbeidet som er mest påtrengende.JOP 46.3

Et sjelevinnende arbeid.
Mine brødre og søstre, husk at en dag skal dere stå ansvarlig overfor all jordens Herre for måten dere har levd på. Da vil deres arbeid vise seg som det virkelig er. Vingården er stor, og Herren kaller arbeidere. La ikke noe holde dere borte fra å utføre sjelevinnende arbeid. Litteraturgjerningen er en ypperlig måte å vinne mennesker på. Vil du ikke prøve?JOP 47.1

Det var en glede for Jesus å hjelpe dem som trengte hjelp, oppsøke de fortapte, redde dem som holdt på å gå til grunne, reise opp de nedbøyde, helbrede de syke og tale trøstens ord til de sorgfulle og ulykkelige. Jo mer vi får av hans Ånd, desto ivrigere vil vi arbeide for våre medmennesker. Jo mer vi gjør for andre, desto mer vil vi trives med vår gjerning, og vi vil følge Mesteren med desto større glede. Vi vil bli fylt med Guds kjærlighet, og med alvor og overbevisning vil vi vitne om den korsfestede frelser.JOP 47.2

Jeg vil gjerne spørre dem som har fått del i sannhetens lys: Hva akter dere å gjøre i året somJOP 47.3

JOP 48.1

ligger foran? Vil dere slutte med å strides, noe som svekker og nedbryter menneskenes tillit til hverandre, og heller bruke tiden til å styrke det som holder på å dø? Når våre trosfeller arbeider flittig for Mesteren, vil de slutte å klage, og mange vil fri seg fra den motløsheten som ødelegger dem på kropp og sjel. Når de arbeider for andre, vil de ha mye å samtale om når de kommer sammen for å tilbe Gud. Da vil deres vitnesbyrd ikke være mørke og dystre, men fulle av glede og frimodighet. I stedet for å være opptatt av sine medsøskens feil og sine egne prøvelser, vil de tenke på Kristi kjærlighet og tale om den, og med iver vil de streve etter å kunne arbeide mer effektivt for ham.JOP 49.1

JOP 50.1