Sanne motiver til tjeneste

Det er mange som bekjenner seg til å være kristne uten å være forent med Kristus. Deres dagligliv, deres ånd, vitner om at Kristus, herlighetens håp, ikke har fått sin skikkelse i dem. De er ikke pålitelige, ikke til å stole på. De forsøker å redusere sin tjeneste til et minimum av anstrengelser og samtidig kreve den største lønn. Tittelen “tjener” gjelder alle mennesker, for vi er alle tjenere. Det ville være godt for oss om vi la merke til hvilken karakter vi er av. Er vi utro eller tro?UID 196.1

Er det vanlig blant tjenere å gjøre så mye som mulig? Er det ikke heller alminnelig å gjøre arbeidet så fort og så lett som mulig for å få sin lønn for så få anstrengelser som mulig? Det er ikke målet å være så grundig som mulig, men å få betalingen. De som bekjenner seg til å være Kristi tjenere, bør ikke glemme den befalingen apostelen Paulus ga: “Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren. Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener.” Kol. 3, 22-24.UID 196.2

De som går til arbeidet som “øyentjenere”, vil oppdage at de tåler hverken menneskers eller englers inspeksjon. Det som er avgjørende for å ha fremgang i arbeidet, er kunnskap om Kristus, for denne kunnskapen vil gi sunne og rette prinsipper og en ren og uselvisk ånd, lik den som vår Frelser har, han som vi bekjenner oss til å tjene. Trofasthet, sparsomhet, omhu og grundighet burde karaktisere alt det vi gjør, uansett hvor det er, enten det er på kjøkkenet, i verkstedet, på trykkeriets kontor, på sanatoriet, på skolen eller hvor vi måtte være i Herrens vingård. “Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.” Luk- 16, 10. - Review and Herald 22 september 1891UID 197.1