En blandet forsamling

Selv om bergprekenen særlig var beregnet på disiplene, ble den likevel holdt slik at folkemengden også kunne høre den. Etter at disiplene var blitt innviet til tjenesten, gikk Jesus sammen med dem ned til strandbredden. Her hadde folk begynt å samle seg allerede tidlig om morgenen. Foruten de vanlige skarer fra byene i Galilea, var det folk fra Judea og til og med fra selve Jerusalem. Det var kommet folk fra Perea og Dekapolis, fra Idumea som lå langt sør for Judea, og fra Ty- rus og Sidon, de fønikiske byene ved Middelhavskysten. «Fordi de hørte om alt det store han gjorde,» var de «kommet for å høre ham og bli helbre-det for sine sykdommer», og «Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede». ^{1Mark 3,8; Luk 6,17-19}AoO4 253.2

På den smale strandbredden var det ikke engang ståplass for alle som gjerne ville høre Jesus. Derfor gikk han foran dem tilbake til fjellskråningen. Da de kom til en slette som egnet seg godt som samlingsplass for den veldige folkemengden, satte han seg ned i gresset, og disiplene og mengden gjorde det samme.AoO4 253.3

Disiplene hadde alltid sin plass nær-mest Jesus. Folk trengte seg stadig inn på ham, men disiplene skjønte at de ikke måtte la seg trenge bort fru hans nærhet, De satt like ved siden av ham for ikke å gå glipp av et eneste ord av hans undervisning. De lyttet oppmerksomt, ivrige etter å forstå det som skulle kunngjøres alle steder og til alle tider.AoO4 253.4