Bryllupsvinen — hva symboliserte den?

Kristi gave ved bryllupsfesten var et symbol. Vannet var en fremstilling av dåpen til hans død, og vinen var en fremstilling av hans blod som skulle ofres for verdens synd. Vannet til å fylle karene med, ble båret frem av mennesker. Men bare Kristi ord kunne gi vannet livgivende kraft. Slik er det også med de forordninger som peker til Frelserens død. Bare ved Kristi kraft som virker gjennom troen, er de i stand til å gi sjelen næring.AoO4 120.2

Kristi ord skaffet rikelige forsyninger til festen. Så rikelig er også hans forråd av nåde som sletter ut menneskenes misgjerninger og fornyer og styrker sjelen.AoO4 120.3

Ved det første gjestebudet som Je-sus og disiplene var med til, gav han dem det beger som var et symbol på hans gjerning for å frelse dem. Ved den siste nattverd gav han det igjen til dem da han innstiftet den hellige anordning som skulle forkynnes «inntil han kommer». I sorgen over å måtte skilles fra sin Herre ble disiplene trøstet ved hans løfte om gjenforening, da han sa: «Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» ^{61 Kor 11,26; Matt 26,29}AoO4 120.4

Vinen som Kristus skaffet til veie ved bryllupsfesten og den han gav disiplene som et symbol på sitt eget blod, var ren druesaft. Profeten Jesa-ja hentyder til dette når han taler om den nye vinen «i druene», og sier: «Ødelegg dem ikke, for det er velsig-nelse i dem.» ^{7Jes 65,8}AoO4 120.5

Det var Kristus som i Det gamle testamente gav Israel denne advarsel: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» ^{8Ordsp 20,1} Og selv skaffet han ikke noen slik drikk til veie. Satan frister menneskene til ettergivenhet overfor det som omtåker forstanden og lammer den åndelige oppfatningsevne. Men Kristus lærer oss å holde den lavere natur i tømme. Hele hans liv var et eksempel på selvfornektelse. For å kunne bryte lystens makt utholdt han på våre vegne den hardeste prøven som et menneske kunne tåle.AoO4 120.6

Det var Kristus som bestemte at døperen Johannes hverken skulle drikke vin eller sterk drikk. Det var Kristus som påla Manoahs hustru en lignende avholdenhet. ^{9Luk 1,15; Dom 13,2-4.12-14} Og han uttalte en forbannelse over den som holder flasken til sin nestes lepper. Kristus motsa ikke sin egen undervisning. Den ugjærede vinen han skaffet til veie for bryllupsgjestene, var en sunn og forfriskende drikk. Den gjorde at smaken ble i samsvar med en sunn appetitt.AoO4 120.7