Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
EVANGELIETS TJENERE - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Byrde for sjeler

    Guds tjenere må komme i en inderlig forbindelse med Kristus og følge hans eksempel i alle ting — i ren vandel, i selvfornektelse, i velvillighet, i flid, i utholdenhet. Å vinne sjeler for Guds rike må være deres første hensyn. Med sorg over synden og med tålmodig kjærlighet må de virke som Kristus virket, og uten opphør utfolde besluttsom anstren-gelse.ET 22.1

    John Welch, en evangeliets forkynner, nærte en så tung byrde for sjeler at han ofte sto opp om natten for å be til Gud om deres frelse. Ved en viss anledning tigget hans hustru ham om å ta hensyn til sin helse og ikke på vågsom måte utsette seg for fare. Hans svar var: “Kvinne! jeg har tre tusen sjeler å svare for, og jeg vet ikke hvordan det står til med dem.”ET 22.2

    I en landsby i Ny-England holdt man på å grave en brønn. Da arbeidet var nesten ferdig, styrtet jorden sammen og be-gravde en mann som ennå befant seg på bunnen. Det ble øye-blikkelig sendt bud rundt omkring, og håndverkere, bønder, kjøpmenn og jurister skyndte seg til stedet for å hjelpe. Rep, stiger, spader og skovler ble brakt av ivrige, beredvillige hender. “Redd ham, å, redd ham!” ble det ropt.ET 22.3

    Mennene arbeidet med fortvilt energi til svetten skyllet av dem og armene rystet av anstrengelse. Til sist drev de ned et rør, og gjennom dette ropte de ned til mannen at han måtte svare, dersom han var i live. Svaret kom: “Jeg lever, men skynd dere! det er fryktelig her nede.” Med gledesrop tok de fatt igjen, inntil de endelig nådde ned til ham og fikk reddet ham. Og det frydeskrik som nå lød, syntes å trenge igjennom til selve himmelen. “Han er reddet!” lød det gjennom hver eneste gate i byen.ET 22.4

    Var det for stor en iver og interesse, for stor en begeistring som ble lagt for dagen for å redde et eneste menneske ? Sikkert ikke. Men hva er vel tapet av det timelige liv å regne for i sammenligning med tapet av en sjel? Dersom fare for at et liv kan gå til spille, formår å vekke så sterke følelser i menneskehjerter, bør så ikke tapet av en sjel vekke enda større iver hos dem som gir seg ut for å forstå hvilken fare de er i som er borte fra Kristus? Skal ikke Guds tjenere vise likså megen nidkjærhet i arbeidet for sjelers frelse som det ble vist for den manns liv som lå begravd i en brønn?ET 22.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents