Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Det Kristne hjem - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Normer for familielivet

    LEDELSEN I HJEMMET

    En rettesnor for foreldre. — Mange mennesker har øynene ensidig festet på ting som nok kan være av verdi i seg selv. Men de tilfredsstiller oss på en kunstig måte, og vender oppmerksomheten bort fra det som egentlig har verdi, det som Kristus ønsker å gi oss. Vi må selvsagt ikke uten videre ta fra barna det de setter pris på, men heller gjøre alt vi kan for å peke på det skjønne og tiltrekkende ved sannheten. Opphøy Kristus for dem. Da vil de kanskje vende seg bort fra alt som drar sinnet bort fra ham.DKH 236.1

    Dette prinsippet bør foreldrene følge i oppdragelsen av barna. Dersom dere behandler de små på den rette måten, kan dere ved Kristi nåde forme deres karakter for evigheten.DKH 236.2

    Alle foreldre bør gjøre det til sitt livs studium å finne ut hvord, de kan få frem de beste karaktertrekk hos barna. De bør benytte alle sine, evner i denne oppgaven, og søke hjelp hos Gud. Ved å sette barn til verden, har de i virkeligheten påtatt seg oppgaven og ansvaret som følger med.DKH 236.3

    Nødvendig med retningslinjer i hjemmet. — Alle kristne hjem bør ha bestemte regler, og foreldrene bør være eksempler på hvordan de ønsker barna skal være, både ved deres ord og i måten de behandler hverandre på. . . . Lær barna og de unge å ha selvrespekt. Lær dem å være oppriktige i forholdet til Gud og trofaste mot prinsipper, og til å respektere og lyde Guds bud. Dette vil da prege deres liv og gi seg utslag i forholdet til andre mennesker.DKH 236.4

    Vi bør følge Bibelens prinsipper. — Vi må stadig være på vakt slik at ikke de prinsipper som danner selve grunnlaget for det kristne hjem, kommer i vanry. Det er Guds hensikt at familiene på jorden skal være forbilder på familien i himmelen. Og når livet i hjemmet foregår på den rette måten, vil Åndens helliggjørende innflytelse også merkes innenfor menigheten.DKH 237.1

    Foreldrene bør være omvendte, og vite hva det vil si å gi seg inn under Guds vilje som små barn. De bør ta alle tanker til fange i lydighet mot Kristus, før de kan lede sin familie slik Gud ønsker.DKH 237.2

    Gud har selv innstiftet familiefellesskapet. Hans ord er den eneste sikre rettesnor i behandlingen av barna. Mennesketanken har aldri oppdaget noe som Gud ikke vet, og heller ikke gitt bedre råd for hvordan vi skal ta oss av barna enn de retningslinjer Gud har gitt oss. Ingen kjenner barnas sanne behov bedre enn han som har skapt dem. Ingen er mer interessert i at det skal gå dem godt enn han som kjøpte dem med sitt eget blod. Dersom vi med større flid gransket Guds ord og fulgte hans råd, ville det være mindre sorg og selvbebreidelse over barnas ondskap og skammelige oppførsel.DKH 237.3

    Ta hensyn til barnas rettigheter. — Glem aldri at også barna har visse rettigheter som vi har plikt til å respektere.DKH 237.4

    Barna har krav som foreldrene bør anerkjenne og respektere. De har rett til å bli oppdratt og undervist slik at de blir nyttige, respekterte og avholdte samfunnsborgere, som er beredt for de helliges samfunn i Guds rike. De unge bør lære at deres trivsel i dag og i fremtiden i stor grad avhenger av de vaner de danner i løpet av oppveksten. De bør tidlig lære seg underkastelse og selvfornektelse og å tenke på andres beste. De bør lære å undertrykke et hissig temperament og holde tilbake sinte ord, og alltid vise vennlighet, høflighet og selvbeherskelse.DKH 237.5

    Når følelsene forblinder. — Blind hengivenhet og billige uttrykk for kjærlighet fører ofte på villspor. Det er lett å legge armene rundt halsen. Derfor bør ikke foreldre oppmuntre til slike kjærtegn uten at de viser seg å ha virkelig verdi ved hel og full lydighet. Deres ettergivenhet på dette område og deres ringeakt for Guds bud er en forbrytelse. Du fremelsker og unnskylder ulydighet når du sier: “Men gutten er jo glad i meg.” Slik kjærlighet er billig og bedragersk. Det er ikke kjærlighet i det hele tatt. Sann kjærlighet som må odles i familien, er betydningsfull fordi den kjennetegnes ved lydighet. . . .DKH 237.6

    Dersom dere virkelig har tanke for barna, bør dere lære dem orden. Altfor månge kyss og andre kjærtegn vil gjøre dere blinde. Barna vet så inderlig godt om dette. Gjør mindre ut av disse ytre uttrykkene. Kom heller til roten av tingene, og vis hva virkelig kjærlighet mellom foreldre og barn består i. Vis tilbake disse uttrykkene som det bedrag de virkelig er, dersom de ikke blir fulgt av lydighet og respekt for det dere sier.DKH 238.1

    Hverken blind hengivenhet eller overdreven strenghet. Samtidig som vi ikke bør gi etter for blind hengivenhet, må vi heller ikke være altfor strenge. Vi kan ikke lære barna å kjenne Gud ved å bruke makt. Vi må lede dem, ikke drive dem foran oss. “Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.” Kristus sier ikke at fårene hører hans røst, og blir drevet inn på lydighetens sti. Når vi skal oppdra barn, må vi vise kjærlighet. Foreldre må aldri såre barna ved å irettesette dem på en hard og ufornuftig måte. Slik hardhet fører bare til at de blir fanget i Satans garn..DKH 238.2

    Bare når foreldremyndigheten blir utøvd i kjærlighet, er det mulig å lede familien på en fast og vennlig måte. Når vi har øynene åpne for hva som vil ære Gud og hva barna skylder sin skaper, vil det hindre oss i å være ettergivne og å godkjenne det som er galt,DKH 238.3

    Hardhet er ingen garanti for lydighet. — Ingen må innbille seg at de må være harde og strenge for å oppnå lydighet. Jeg har sett eksempler på den beste familieledelse der det ikke forekom et eneste hardt ord eller strengt blikk. I andre familier jeg har besøkt, haglet det med harde ord og sinte befalinger, strenge straffer og irettesettelser. I det første tilfelle fulgte barna foreldrenes eksempel, og snakket svært sjelden til hverandre i et hardt tonefall. Også i det andre tilfelle hadde foreldrenes eksempel stor makt, og atmosfæren i hjemmer var ladet med skarpe ord, dømmesyke og endeløse tretter fra morgen til kveld.DKH 238.4

    Vi bør unngå alle ord som skremmer, som skaper frykt og driver kjærligheten på flukt. En forstandig, øm og gudfryktig far vil ikke trekke en slavisk frykt inn i hjemmet, men prøve å fylle det med kjærlighet. Dersom vi daglig drikker av livets vann, vil det strømme friskt vann ut fra vårt liv.DKH 239.1

    Harde ord formørker barnesinnet og etterlater dype sår som ofte er vanskelige å lege. Barn er følsomme overfor den minste urettferdighet. Noen mister motet og blir likegyldige. De bryr seg hverken om befalinger eller trusler om straf.DKH 239.2

    Det er galt å være altfor streng og kritisk overfor små feil. Når kritikken blir for hard og reglene for strenge, vil det føre til mangel på respekt for alle retningslinjer. Dersom barna blir oppdratt på denne måten, vil de litt etter litt også miste respekten for Kristi bud.DKH 239.3

    Enighet og konsekvens i oppdragelsen. — Barna har en følsom natur. De blir fort glade og fort ulykkelige. Ved å oppdra dem i kjærlighet og snakke vennlig til dem, kan moren knytte dem til seg. Det er galt å være for streng overfor barna og irettesette dem til enhver tid. Enighet og fasthet er av overordentlig stor betydning i alle hjem. Vi bør gi uttrykk for vår mening på en rolig måte, og vi bør nøye overveie alt vi gjør og gjennomføre det vi sier uten å vike av.DKH 239.4

    Det vil alltid lønne seg å gi uttrykk for vennlige følelser når vi er sammen med barna. Vi støter dem ofte fra oss ved å unnlate å ta del i deres lek eller vise medfølelse i deres små sorger og gleder. Gå ikke rundt med rynket panne, og la ikke harde ord få slippe over leppene. Gud skriver alle disse ordene i himmelens bøker.DKH 239.5

    Ikke nok med advarsler og forbud. — Kjære brødre! Som en menighet har dere i sørgelig grad forsømt plikten overfor barna og de unge. Midt i alle regler og påbud må dere alltid prøve å legge for dagen de karaktertrekk som Kristus hadde og ikke vise barna den sataniske siden av deres karakter: Barna trenger alltid ømhet og kjærlighet. Vi bør knytte dem til oss, og lære dem å elske og frykte Gud.DKH 240.1

    Mange fedre og mødre behersker ikke sitt eget sinn, og er derfor ikke i stand til å lede andre på rett vei. Det er langt fra tilstrekkelig bare å begrense barnas frihet. Vi må lære dem å gjøre det som er rett, å vise godhet og barmhjertighet og å vandre ydmykt med Gud.DKH 240.2

    Råd til en mor med et selvrådig barn. — Ditt barn er ikke ditt eget, og du kan ikke behandle henne slik du selv vil, for det er Gud som eier henne. Du bør lede henne på en fast og bestemt måte, og lære henne at hun er Herrens eiendom. Da vil hun vokse opp og bli til nytte og glede for dem hun er sammen med. Men du behøver innsikt og en klar dømmekraft for å undertrykke hennes trang til å herske over dere begge og til å få sin vilje og gjøre det hun ønsker.DKH 240.3

    En fast og stø kurs. — Jeg har sett mange familier som har gått til grunne fordi familieoverhodet var for fremherskende. Ved å samarbeide og forsøke å komme til enighet kunne det ha gått mye bedre!DKH 240.4

    Å følge en ustødig og usikker kurs i ledelsen av familien fører som regel til mye ulykke. Ja, det er nesten like galt som å gi helt frie tømmer. Det er mange mennesker som forundrer seg over at barna til kristne foreldre ofte er så trassige og opprørske. Roten til problemet ligger som regel i oppdragelsen i hjemmet. Altfor ofte står ikke foreldrene sammen i ledelsen av familien.DKH 240.5

    En vaklende holdning, som av og til forbyr barna å gjøre det de ellers får lov til, er mer skadelig enn vi tror..DKH 240.6

    En gjensidig lov for barn og foreldre. — Gud er vår konge og vår lovgiver, og alle foreldre må stille seg under hans herredømme. Han forbyr all undertrykkelse fra foreldrenes side og all ulydighet fra barnas side. Herren er full av kjærlighet, mildhet, nåde og sannhet. Hans lov er hellig, rettferdig og god, og både barn og foreldre bør rette seg etter den.DKH 240.7

    De regler som staker ut kursen for alle medlemmer i familien, kommer fra et hjerte som er fylt med uendelig kjærlighet. Gud vil støtte alle foreldre som bygger sitt hjem på hans lov, og alle barn som er lydige mot hans bud. Kjærlighet og rettferdighet må forenes og komme til uttrykk. “Nade og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.” Når dette er grunntonen i hjemmet, vil de enkelte familiemedlemmer gå på Guds veier og gjøre det som er rett.DKH 241.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents