Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Det Kristne hjem - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    ET RIKT FELLESSKAP

    En livslang erfaring. — Det tar en hel levetid å få en riktig forståelse av hva ekteskapet innbefatter. De som gifter seg, begynner på en skole som ikke har noen avgangseksamen i dette liv.DKH 78.1

    Uansett hvor forstandig man har gått frem før ekteskapet ble inngått, er det bare de færreste par som er fullstendig forent når vielsesseremonien er over. Et virkelig fellesskap blir utviklet gjennom mange års samliv.DKH 78.2

    Når det nygifte par møter hverdagslivets vanskeligheter og krav, fordufter ofte det romantiske skjæret som vår fantasi gjerne forbinder med ekteskapet. De to blir kjent med hverandres karakter på en måte som var umulig på et tidligere tidspunkt. Dette er et avgjørende avsnitt i deres erfaring. Den kurs de velger nå, bestemmer i stor grad om de skal bli lykkelige og nyttige i fremtiden. Ofte oppdager de uventede svakheter og feil hos hverandre. Men de hjerter som er knyttet sammen i ekte kjærlighet, vil også oppdage fortrinn som de tidligere ikke kjente til. Både mann og hustru bør forsøke å sette pris på de gode sider ved den andre, fremfor å dvele ved alle feil og mangler. Ofte er det vår egen holdning, den atmosfære vi omgir oss med, som avgjør hvilke egenskaper som vil komme til syne hos dem vi lever sammen med.DKH 78.3

    Kjærligheten settes på prøve. — Ren hengivenhet kan være vakker som krystall, men den kan også være overfladisk og flyktig dersom den ikke er blitt satt på prøve. Kristus må være den første og siste og beste i deres liv. La sinnet stadig dvele ved ham, og for hver dag som går, vil deres kjærlighet til ham bli sterkere og dypere. Hver vanskelighet dere møter, vil knytte dere nærmere til ham. Og etter hvert som deres kjærlighet til Jesus øker, vil dere også elske hverandre mer oppriktig.DKH 78.4

    Selv når vanskelighetene blir mange og skuffelsene tårner seg opp, må hverken mann eller hustru gi rom for tanker om at deres ekteskap er et feilgrep eller en misforståelse. Dere må ofre dere for hverandte. Vis hverandte den samme oppmerksomhet som i begynnelsen. Prøv å oppmuntre hverandre i hverdagens kamp. Forsøk stadig nye ting for å gjøre den andre lykkelig.Oppelsk gjensidig kjærlighet og overbærenhet. I stedet for å bety slutten på all kjærlighet, vil ekteskapet være kilden til en stadig rikere kjærlighet. Varmen som stråler ut fra virkelig vennskap, og kjærligheten som binder hjertene sammen, er en forsmak på himmelen.DKH 78.5

    Alle burde legge vinn på å utvikle et tålmodig sinn. Når vi viser vennlighet og overbærenhet, vil kjærligheten stadig holde seg varm i vårt hjerte, og egenskaper som himmelen kan godkjenne, vil bli utviklet.DKH 79.1

    Fienden vil gjøre oss fremmede for hverandre. — Satan er klar til å benytte seg av alle uoverensstemmelser mellom ektefeller. Ved å spille på alle nedarvede og utviklede karaktermangler hos den enkelte, forsøker han å fremmedgjøre dem som har forent sine liv med en hellig pakt. De har lovet å være ett. Hustruen skal elske og respektere sin mann, mannen skal elske og beskytte sin hustru. Dersom Guds bud blir overholdt, vil all strid bli holdt utenfor hjemmet, ingen interessemotsetninger vil forbitre atmosfæren, og ingen behøver å bli fremmede og ufølsomme for hverandre.DKH 79.2

    Råd til et selvbevisst ektepar. — Hverken mann eller hustru bør være for dominerende. Gud har gitt oss klar undervisning om disse forhold. Mannen skal elske sin hustru på samme måte som Kristus elsker menigheten. Og hustruen skal elske og respektere mannen. Begge bør søke å fremelske en mild og kjærlig ånd, og bestemme seg for aldri å skade eller bedrøve den andre. . . .DKH 79.3

    Forsøk aldri å tvinge den andre til å føye seg etter dine ønsker. Dette vil alltid kvele kjærlighetens flamme. Å tviholde på sin egen vilje er alltid en fare for freden og tilfredsheten i hjemmet. La ikke strid og motsetninger få prege ekteskapet. Det vil føre til ulykke for begge parter. Vær mild og vennlig i ord og handling. Gi gjerne avkall på personlige ønsker. Vær nøye med deres ord. De betyr mer enn vi tror — til godt eller ondt. Ikke under noen omstendighet må dere være harde og bitre i stemmen. La den milde duften fra Kristi karakter få fylle familielivet.DKH 79.4

    Kjærlige ord og handlinger. — Mange betrakter det som en svakhet å gi uttrykk for kjærlige følelser, og de inntar en reservert og avvisende holdning. Denne ånd undertrykker all vennlighet og sympati. Alle sosiale egenskaper vil etter hvert visne bort, og hjertet blir kaldt og øde. Vi burde vokte oss for dette feilgrep. Kjærligheten kan ikke leve dersom den ikke kommer til uttrykk. La ikke hjertet hos dem som står deg nærmest, lide av mangel på vennlighet og sympati. . . .DKH 80.1

    Alle burde tenke mer på å gi kjætlighet enn på å ta imot. La dine beste egenskaper komme til syne, og vær snar til å oppdage gode sider hos andre. Følelsen av å være verdsatt er både oppmuntrende og ansporende. Sympati og respekt stimulerer til større anstrengelser for. å utvikle karakteren, og kjærligheten vokser når den inspirerer den annen part til å sikte mot høyere mål.DKH 80.2

    Grunnen til at det er så mange hardhjertede mennesker i verden i dag, er at sann hengivenhet blir betraktet som svakhet, og blir derfor undertrykt og motarbeidet. Noe av det aller fineste ved menneskenaturen er blitt forkrøplet allerede i barndommen, og dersom de guddommelige lysstråler ikke får smelte kulde og hardhjertet selviskhet, vil lykken forsvinne. Dersom vi ønsker å vise ømhet, slik som Jesus da han gikk omkring på jorden, og nære en helliggjort medfølelse på samme måte som englene overfor syndige mennesker, må vi utvikle barnets beste egenskaper som er det enkle og umiddelbare. Da vil vi bli foredlet og opphøyet, og bli styrt etter himmelske prinsipper.DKH 80.3

    Familiene blir belastet med mye syt og mange beskyldninger, og det blir lagt for liten vekt på naturlig enkelhet, fred og tilfredshet. Vi burde legge mindre vekt på hva andre sier om oss, og vie mer oppmerksomhet på familiens behov. Vi burde overse mye av verdens skikk og bruk, mange kunstige former og regler, til fordel for mer ekte ømhet, tillit, kjærlighet og kristen omtanke innenfor familien. Mange trenger en klarere forståelse av hvordan de skal gjøre hjemmet mer tiltrekkende, et sted der man er glad for å være. Takknemlighet og vennlighet er av langt større verdi enn velstand og luksus. Det er kjærlighet og tilfredshet som gjør hjemmet lykkelig.DKH 80.4

    Betydningen av de små ting. — Det er i dagliglivet at Gud prøver oss. I de små ting kommer hjertets skjulte egenskaper til syne. Det er de små oppmerksomheter og den jevne elskverdigheten som utgjør summen av livslykke. Når vi unnlater å si vennlige, oppmuntrende og ømme ord og vise elskverdighet i det daglige, skaper vi grunnlag for livets ulykke. Hver gang vi fornekter oss selv for å hjelpe dem vi omgås, blir det nedtegnet i himmelens bøker. Og hver gang vi er opptatt av å pleie selvet uten hensyn til andres behov, bedrøver vi Gud.DKH 81.1

    En ektemann som ikke viste sine følelser. — Et hjem der kjærligheten viser seg i ord, ansiktsuttrykk og handlinger, er et sted englene gjerne oppholder seg for å spre stråler av guddommelig lys. Selv de enkleste daglige plikter virker tiltrekkende. Ingen av livets forskjellige oppgaver vil føles som en byrde for din kone under slike forhold. Hun vil utføre dem med glede og utstråle varme og solskinn til alle rundt seg. I hennes hjerte vil det bli slått an toner som gleder Gud. I dag føler hun at du ikke viser henne oppmerksomhet og hengivenhet. Det er din skyld at hun føler slik. Selv om du er trofast i dine plikter som familiens overhode, er det noe vesentlig som mangler. Du har ikke latt kjærlighetens milde innflytelse få prege atmosfæren i hjemmet. Sann kjærlighet vil merkes i våre ansiktsuttrykk og vår oppførsel, og prege måten vi bruker stemmen på.DKH 81.2

    En selvopptatt hustru. — Når to mennesker forener seg i ekteskapet, vil det alltid ha en stor innflytelse på begge parters karakterutvikling og moralske finfølelse, som enten vil virke positivt eller negativt. En primitiv, bedragersk, selvisk og ubehersket natur vil komme til syne så snart vielsesseremonien er over. Dersom den unge mannen gjør et klokt valg, vil han kanskje få en hustru som bruker sine beste krefter til å bære livets byrder sammen med ham, som vil få frem det beste i hans karakter og gjøre ekteskapet lykkelig. Men dersom hustruen har en ustadig karakter, dersom hun er selvopptatt og dømmesyk og tillegger sin mann motiver og følelser som skriver seg fra hennes eget forvrengte sinn, dersom hun ikke har evne til å oppdage og verdsette hans kjærlighet,men er utakknemlig og misfornøyd fordi han ikke føyer seg efter alle hennes luner, vil sikkert det hun beklager så sterkt, bli tilfelle I deres samliv. Hun vil gjøre sine oppdiktede anklager til virkelighet.DKH 81.3

    Kjennetegn på en god hustru og mor. — Det er av stor betydning at moren ikke blir helt oppslukt av de daglige pliktene i hjemmet, men at hun også får tid til å lese og følge med i det som skjer, slik at hun kan være på bølgelengde med sin mann, og være i stand til å prege barnas karakterutvikling. Hun bør gjøre forstandig bruk av alle muligheter til å forberede sine barn for det evige liv. Ingenting er viktigere enn å gjøre Jesus til en nær venn. Alle mødre bør ta tid til å lese Guds ord, til å samtale med Gud i bønn og til å ta bana med ut i naturen og undervise dem om Gud gjennom skaperverkets skjønnhet.DKH 82.1

    En mor bør være tillitsfull og livsglad. I stedet for å benytte alle øyeblikk til å strikke og sy, bør hun bruke mer tid til å knytte familien sammen. Særlig kveldene er egnet til dette. Mange ektemenn som nå tilbringer mye av tiden utenfor hjemmet, vlle da velge å være sammen med hustruen og barna. Mange gutter ville bli holdt borte fra gaten. Mange piker ville bli reddet fra å innlede farlige bekjentskaper som fører til tøylesløshet og ulykke. Både for foreldre og barn kan hjemmets innflytelse bli til det Gud hadde planlagt en livs lang velsignelse.DKH 82.2

    Ekteskapet består ikke utelukkende av romantikk. Det byr også på vanskeligheter og nødvendige plikter. Hustruen må ikke se på seg selv som en dukke som bare skal bli kjelt med, men som en kvinne. Hun skal ikke ta på seg innbilte byrder, men virkelige. I sitt liv skal hun gi til kjenne forståelse og omtanke, og alltid huske at det er viktigere ting å tenke på enn seg selv. ... Livet har sine skygger og sorger. Ingen unngår vanskeligheter. Satan arbeider utrettelig for å svekke troen og tilintetgjøre alt håp og livsmot hos menneskene.DKH 83.1

    Råd til et ulykkelig par. — Deres ekteskap ligner mest på en ørken — med svært få oaser å se tilbake på med takknemlighet. Det trenger ikke være slik.DKH 83.2

    Kjærligheten vil dø dersom den ikke får utfolde seg i ord og handlinger, på samme måte som ilden ikke kan holdes ved like uten brensel. Du, bror C, har alltid følt at det var under din verdighet å vise ømhet ved vennlige handlinger og ved å benytte alle anledninger til å gi uttrykk for hengivne følelser i ord og kjærlig omtanke. Dine følelser er ustabile, du er altfor mye avhengig av ytre forhold. . . . Når du er ferdig med dagens arbeid, skal du glemme alle problemer og ergrelser. I familiekretsen bør hele ditt vesen være preget av tillit, ømhet og kjærlighet. Det er langt bedre enn å bruke penger til legebehandling eller medisin for din kone. Det er helse for kroppen og styrke for sinnet. Dere har levd et ynkelig liv. Og dere er begge skyld i at det er blitt slik. Gud blir ikke æret ved slike ulykkelige tilstander, som skyldes mangel på selvkontroll.DKH 83.3

    Du lar uriktige følelser herske over deg. Du tror det er under din verdighet å vise kjærlighet, å bruke vennlige og hengivne ord. Du tror det er unødvendig og tegn på svakhet. I stedet er dine ord preget av grettenhet, misnøye, strid og dømmesyke. . . .DKH 83.4

    Du eier ikke de egenskapene som kjennetegner en tilfreds og stille ånd. Du lar ditt sitt dvele ved innbilte vanskeligheter og behov som ligger langt inn i fremtiden. Følgelig føler du deg tynget, forpint og forvirret. Det er som det brenner i ditt sinn, og du blir nedtrykt. Du nærer ikke kjærlighet og takknemlighet til Gud for alle de velsignelser som din himmelske far har gitt deg. Du legger bare merke til livets skyggesider. Verdens avsindighet omgir deg som tunge skyer av ugjennomtrengelig mørke. Satan triumferer fordi du velger det som bringer ulykke, når fred og lykke er innenfor rekkevidde.DKH 83.5

    Gjensidig kjærlighet og overbærenhet lønner sig.- — Uten gjensidig overbærenhet og kjærlighet kan ikke noen jordisk makt bevare det kristne fellesskapet mellom deg og din mann. Forholdet mellom dere burde være nært og varmt, hellig og opphøyet. Det burde gi åndelig kraft til å leve slik Gud ønsker. Når dere blir slik Gud ønsker dere skal være, vil dere få en forsmak på himmelen og merke Guds nærvær og velsignelse.DKH 84.1

    Glem aldri, min kjære bror og søster, at Gud er kjærlighet, og ved hans nåde kan dere gjøre hverandre lykkelige, slik dere engang lovte.DKH 84.2

    Alle menn og kvinner kan vokse opp til Guds mønster for dem, dersom de vil gjøre Jesus til sin venn og hjelper. Det som menneskelig visdom ikke er i stand til, vil han ved sin nåde gjøre for alle dem som overgir seg helt og fullt til hans kjærlige omsorg. Hans innsikt kan knytte hjerter sammen med bånd som er av himmelsk opprinnelse. Kjærligheten blir da ikke en ren utveksling av vakre og smigrende ord. Himmelens vevstol inneholder finere og likevel sterkere bånd enn noen jordisk vev. Og resultatet blir ikke en dusinvare men en tekstil som tåler å bli satt på prøve. Hjerte vil bli knyttet til hjerte med gylne bånd av ekte og varig kjærlighet.DKH 84.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents