Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Det Kristne hjem - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    SKILSMISSE

    Ekteskapet — en livsvarig kontrakt. — I de unges sinn er ekteskaper ofte innhyllet i et romantisk skjær, og det er vanskelig å fjerne denne fantasiforestilling og få dem til å innse hvilket stort ansvar ekteskapsløftet medfører. Det binder to personer sammen, og legger forpliktelser på de to som bare døden kan fri dem fra!DKH 265.1

    Ethvert giftermål bør omhyggelig overveies, for det skal vare hele livet. Både mannen og kvinnen bør samvittighetsfullt tenke over om de kan stå sammen under alle livets forhold så lenge de lever.DKH 265.2

    Jesus rettet på misforståelser angående ekteskapet. — Blant jødene var det vanlig at mannen kunne skille seg fra sin hustru av de mest trivielle grunner, og hun hadde da rett til å gifte seg igjen. Dette førte til mye ulykke og synd. I sin bergpreken gjorde Jesus det tydelig at ingen kunne skille seg av andre grunner enn utroskap mot ekteskapsløftet. “Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyldig i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.”DKH 265.3

    Da fariseerne senere spurte Jesus om det var lovlig å skille seg, pekte han på at ekteskapet ble innstiftet allerede ved skapelsen. “Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.” Han minnet dem om de velsignede dagene i Edens hage da Gud uttalte at alt var “såre godt”. Det var her ekteskapet og sabbaten ble innstiftet, tvillinginstitusjonene til Guds ære og menneskehetens gagn.DKH 265.4

    Idet Skaperen forente det hellige par i ekteskapet og sa: “Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.” På denne måten viste han alle Adams barn hva hensikten med ekteskapet skulle være til tidens ende. Det den evige Gud selv hadde anerkjent som godt, skulle være til beste for menneskene, og tjene til deres utvikling.DKH 265.5

    Jesus kom til verden for å rette på misforståelser og gjenopprette Guds moralske bilde i mennesket. I sitt syn på ekteskapet hadde lærerne i Israel latt feilaktige meninger og følelser få lov til å feste rot i sinnet. De reduserte denne hellige ordningen til nesten ingenting. Mennene ble etter hvert så hardhjertede og ufølsomme at de skilte seg fra sin hustru på grunn av helt ubetydelige ting. De kunne også ta barna fra moren og sende henne bort dersom de fant det for godt. Dette ble betraktet som en stor vanære, og førte ofte til lidelse og motgang for dem som ble forsmådd på denne måten.DKH 266.1

    Kristus kom for å rette på dette, og han utførte sitt første mirakel under et bryllup. Med denne handling ville han minne verden om at dersom ekteskapet blir holdt rent og ubesmittet, er det en hellig forordning.DKH 266.2

    Råd til en som tenker på skilsmisse. — Dine forestillinger om ekteskapet har vært helt feilaktige. Det er bare når ektesengen blir vanæret, at ekteskapsløftet kan brytes. Vi lever i farefulle tider. Vi kan ikke være sikre på noe som helst dersom vi ikke står klippefaste i troen på Jesus Kristus. Det finnes ingen som ikke Satan ved sine fristelser kan føre bort fra Gud hvis de ikke våker og ber.DKH 266.3

    Du ville hatt langt bedre helse dersom du hadde fred og ro i sinnet. Men du er blitt forvirret og er kommet ut av balanse, og du resonnerer. helt feilaktig i spørsmålet om skilsmisse. Du kan ikke forsvare dine synspunkter ut fra en slik holdning. Menneskene har ingen rett til å lage sine egne lover og å sette Guds lov til side for å følge sine egne tilbøyeligheter. De må holde seg til Guds målestokk for rettferdighet... .DKH 266.4

    Gud gav bare en eneste grunn til at en hustru kan forlate sin mann, eller mannen forlate sin hustru, nemlig hor. Tenk alvorlig over dette forhold.DKH 266.5

    Råd til et separert par. — Min bror og søster: Dere har ikke levd sammen på en stund. Dere burde ikke ha fulgt denne kursen, og dere ville heller ikke ha gjort det, dersom dere hadde lagt vinn på å utvikle den tålmodighet, mildhet og overbærenhet som bør prege forholdet mellom ektefeller. Ingen av dere må prøve å tvinge igjennom sin egen vilje og gjennomføre sine egne ideer og planer uten hensyn til følgene. Ingen av dere må handle ut fra egne ønsker. Guds Ånd må få bløtgjøre hjertene med sin milde innflytelse, slik at dere blir i stand til å oppdra barna etter Guds vilje. . . .DKH 267.1

    Be deres himmelske far om hjelp til å slutte med å snakke til hverandre på en utålmodig, hard og selvrådig måte. Dere har begge store mangler i karakteren. Fordi dere ikke har gitt dere inn under Guds herredømme, har dere oppført dere uforstandig mot hverandre.DKH 267.2

    Jeg bønnfaller dere om å gi dere inn under Guds ledelse. Når dere er fristet til å snakke på en utfordrende måte, bør dere avholde dere fra å si noe. Dere vil bli fristet på dette punkt fordi dere aldri har overvunnet dette forkastelige karaktertrekk. Men vi må overvinne alle dårlige vaner og overgi oss helt og fullt til Gud. Vi må falle på klippen Jesus Kristus og bli knust. Som mann og hustru bør dere holde selvet i tømme. Søk hjelp hos Kristus. Han er villig å gi dere av sin guddommelige medfølelse og sin frie nåde. . . .DKH 267.3

    Be Gud om tilgivelse for det som har vært. Forsøk å komme til forståelse, og bli igjen forent som mann og hustru. Glem fortidens ulykkelige motsetninger. Herren vil styrke dere og gi dere mot. Lukk sinnets vinduer mot verden og åpne dem mot himmelen. Når dere oppløfter deres røst i bønn om lys fra himmelen, vil Jesus høre deres rop. Han er liv og lys, fred og glede. Han som er rettferdighetens sol, vil sende sine klare stråler inn i sinnets avlukker og lyse opp sjelens tempel. Dersom dere vil ta imot solskinnet som hans nærvær opplyser hjemmet med, vil dere ikke lenger tale ord som kan vekke ulykkelige følelser.DKH 267.4

    Til en mishandlet hustru. — Jeg har mottatt ditt brev, og jeg kan ikke råde deg til å vende tilbake til D med mindre det skjer avgjorte forandringer i hans liv. Herren kan ikke anerkjenne de ideer han har hatt om hva en hustru har krav på. . . . Dersom han holder fast på sine tidligere synspunkter, vil det ikke bli bedre enn det har vært. Han vet ikke hvordan han skal behandle en hustru.DKH 267.5

    Dette er et meget trist forhold. Jeg synes synd på D, men jeg kan ikke råde deg til å gå tilbake til ham stikk i strid med din egen dømmekraft. Jeg vil snakke like åpent og ærlig til deg som jeg gjorde til ham. Det vil være til stor skade for deg dersom han igjen får herske som han vil. Jeg hadde håpet at han ville forandre seg. . .DKH 268.1

    Herren kjenner til alle trekk ved din erfaring. Stol på ham og vær ved godt mot. Han vil ikke forlate deg. Jeg har den største medfølelse med deg.DKH 268.2

    Til en forlatt ektemann. — “Ta korset opp.” Jeg kan ikke se mer som kan gjøres i denne saken, og jeg tror at det eneste riktige er å bryte forbindelsen med din kone. Dersom hun er fast bestemt på ikke å leve sammen med deg, vil det bare føre til ulykke både for deg og henne å forsøke på det. Når hun er fullt og fast bestemt på å gjennomføre sitt forsett, kan du ikke gjøre annet enn å ta opp korset og vise deg som en mann.DKH 268.3

    Gud betrakter dem fortsatt som mann og hustru. — En kvinne kan være skilt fra sin mann ifølge landets lover, men likevel ikke skilt i Guds øyne, etter den høyere lov. Det finnes bare en eneste synd som kan sette maun og hustru i et slikt forhold til hverandre at de i Guds øyne er løst fra ekteskapsløftet. Det er utroskap. Selv om landets lover tillater skilsmisse, er de likevel mann og kone ifølge Bibelen og ifølge Guds lov.DKH 268.4

    Jeg så at søster — ennå ikke har noen rett til å gifte seg med en annen mann. Men dersom hun, eller andre, skulle få skilsmisse på lovlig vis fordi maunen er utro, er hun igjen fri til å gifte seg med hvem hun vil.DKH 268.5

    Forholdet til en vantro ektefelle. — Dersom hustruen er vantro og motstander, kan likevel ikke mannen sende henne fra seg av den grunn. For å være i harmoni med Guds lov må han bli hos henne, med mindre hun selv velger å skille seg fra ham. Det kan nok føre til at han ofte blir motsagt og at han på mange måter blir tyrannisert og plaget. Men han kan alltid finne trøst og styrke hos Gud, som er i stand til å hjelpe i alle vanskeligheter. Han bør alltid bevare sinnet rent og ha faste, bestemte prinsipper. Gud vil gi ham visdom og lede ham på rett vei. Innskytelsene vil ikke ta overhånd over fornuften, men fornuften vil holde tømmene med fast hånd og alltid beholde herredømmet over lystene.DKH 269.1

    Bedre å forandre holdning enn å oppløse ekteskapet. Jeg har fått et brev fra din mann. Jeg må fremheve at det bare finnes en eneste gyldig grunn til at en mann kan skille seg fra sin hustru eller en hustru fra sin mann, og det er utroskap.DKH 269.2

    Dersom dere ikke passer sammen, vil det ikke da være til Guds ære om dere forandrer holdning?DKH 269.3

    Mann og hustru bør fremelske respekt og hengivenhet overfor hverandre. De må være forsiktige med hva de sier og gjør, slik at de ikke på noen måte irriterer og plager hverandre. Begge må ha omsorg for hverandre og gjøre alt som står i deres makt for å bygge opp en gjensidig hengivenhet.DKH 269.4

    Dere bør søke Gud i bønn og gjøre deres plikt mot hverandre i kjærlighet og vennlighet. Mannen bør være flittig og arbeidsom og gjøre alt som står i hans makt for å forsørge familien. Da vil hustruen respektere ham. ... Min søster! Du ærer ikke Gud ved en slik holdning som du nå har. Tilgi din mann. Han er tross alt din ektemann, og du vil bli rikt belønnet dersom du forsøker å være en pliktoppfyllende og hengiven hustru. Tal alltid vennlige og milde ord. Du både kan og må forandre din holdning.DKH 269.5

    Dere bør begge forsøke å komme hverandre nærmere i stedet for å øke avstanden. . — . Ved å gå frem på en mild og vennlig måte kan dere forandre livet i en overraskende grad.DKH 269.6

    Skilsmisse og medlemskap i menigheten. — Når det gjelder søster A. G. og hennes forhold, vil vi besvare de spørsmål som er reist, ved å minne om at de fleste som blir overvunnet av synd, slik tilfellet er med hennes mann, ikke har noen virkelig følelse av hvilken urett de har begått. Men det finnes unntak. Disse bør bli opptatt i menigheten igjen, men ikke før de har gjort seg fortjent til å bli vist en slik tillit fra Guds folks side. De må bekjenne sin synd uten forbehold og vise oppriktig anger.DKH 270.1

    Dette særlige tilfelle er forbundet med vanskeligheter som ikke er til stede i andre tilfelle, og vi vil her bare nevne følgende:DKH 270.2

    1) I de tilfelle hvor det syvende bud blir overtrådt uten at vedkommende viser virkelig anger, kan den forurettede part kreve at ekteskapet blir oppløst, dersom dette ikke forverrer deres eget og barnas forhold.DKH 270.3

    2) Dersom det er trolig at en skilsmisse setter dem selv og barna i en vanskeligere stilling enn tidligere, kjenner vi ikke noe skriftord som gjør den uskyldige part skyldig ved å fortsette samlivet.DKH 270.4

    3) Tid og arbeid og bønn og tålmodighet og tro og et gudgitt liv kan føre til stor forandring. Å leve sammen med en som har brutt ekteskapsløftet, som er preget av vanære og skam på grunn av forbudt kjærlighet, og ikke er klar over det, er som et tærende sår i sinnet. Men skilsmisse vil også etterlate et livsvarig hjertesår. Gud har medynk med den uskyldige part. Det beste er å tenke nøye igjennom alle forhold før man gifter seg.DKH 270.5

    4) Hvorfor er det at menn og kvinner som kunne være respektable og gode og en gang bli frelst, selger seg til djevelen så billig? Hvorfor sårer de sine nærmeste venner, vanærer sin familie og gir menigheten et dårlig rykte? Hvorfor går de fortapt til slutt?DKH 270.6

    Måtte Gud være barmhjertig mot oss. Hvorfor vil ikke deDKH 270.7

    som har forbrutt seg, vise anger i forhold til sin skyld og ta sin tilflukt til Kristi nåde, og så langt råd er få leget de sårene de har forårsaket. (Anmerkning: Dette er en av de få uttalelser James og Ellen White har kommet med i fellesskap. For så vidt som den er underskrevet av begge, er det klart at de synspunkter som kommer til uttrykk i den, har Ellen Whites fulle støtte.)DKH 271.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents