Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
På fast grunn 2 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Lønn til institusjonsarbeidere

    Forlagsarbeidet er blitt grunnlagt ved offer. Det er blitt opprettholdt ved Guds spesielle forsyn. Det ble begynt i stor fattigdom. Vi hadde knapt nok til mat og klær. Når det var lite poteter, og vi måtte betale en høy pris for dem, spiste vi turnips i stedet. 1 de første årene vi arbeidet, var seks dollar i uken alt vi fikk. Familien var stor, men vi holdt utgiftene innenfor de midler vi hadde. Vi kunne ikke kjøpe alt det vi ønsket, men var nødt til å begrense våre behov. Men vi var fast bestemt på at verden skulle ha sannhetens lys, og ånd, sjel og legeme var vevd sammen med arbeidet. Vi arbeidet tidlig og sent uten hvile og uten den drivfjær som lønn er. ... Og Gud var med oss. Etter som forlagsarbeidet fikk fremgang, ble lønnen økt slik som den burde være.PFG2 191.2

    Lik lønnsskala

    Mens jeg var i Sveits, fikk jeg høre fra Battle Creek at det var lagt en plan som gikk ut på at ingen som arbeidet ved kontoret, skulle få mer enn tolv dollar i uken. Jeg sa: Dette går ikke, det vil bli nødvendig å gi enkelte en høyere lønn enn dette. Men så mye som det dobbelte av dette beløpet burde ikke gis til noen som arbeider ved kontoret, for hvis noen få trekker så mye ut av virksomheten, vil det ikke være mulig å vise rettferdighet overfor alle. At høye lønninger skaffes til veie for noen få, mens andre som på alle måter fortjener like mye, det er verdens plan. Og det er ikke rettferdig.PFG2 191.3

    Herren vil ha trofaste tjenere knyttet til hver skole og helseinstitusjon, hvert trykkeri og forlagshus, tjenere som elsker og har ærefrykt for ham. Deres lønn bør ikke fastsettes etter verdens målestokk. Så langt det er mulig, bør det vises fremragende dømmekraft for å opprettholde likestilling, ikke et aristokrati. Dette er himmelens lov. “Dere er alle søsken” (Matt 23,8). Ingen bør forlange høy lønn, og slik lønn bør ikke bli tilbudt for å skaffe ekspertise og talenter. Det er å basere tingene på et verdslig prinsipp. Økingen av lønn fører med seg en tilsvarende øking av selviskhet, stolthet, pranging, selvtilfredsstilleise og en unødvendig ødselhet som de som gjør sitt bestefar å betale sin tiende og bære fremsineoffergaver til Gud, ikke har. Fattigdom kan en se på alle kanter. Herren elsker den ene akkurat like mye som den andre, med unntagelse av at de selvoppofrende, ydmyke og angerfulle mennesker som elsker Gud og strever etter å tjene ham, alltid står hans hjerte nærmere enn den som føler seg fri til å ha alle de gode ting i dette livet.PFG2 192.1

    Ikke kopiere verdens standard

    Jeg har gitt mange vitnesbyrd om ikke å etterligne verdens standard. Vi må ikke tilfredsstille vår tilbøyelighet til å skaffe oss alt det som er mulig å få tak i, for å bruke våre midler til klær og livets luksus slik som det verdslige mennesket gjør. Å leve for å behage oss selv, gjør oss ikke det minste lykkeligere. De unødvendige utlegg av midler røver fra Guds skattkammer, og noen må skaffe til veie det som mangler. Hjelpemidlene til å bygge opp Kristi rike i denne verden er sterkt begrenset, fordi mennesker raner tiende og offergaver fra Gud.PFG2 192.2

    La ikke den tanke få herske et øyeblikk at en persons makt til å forlange en høy lønn er et mål på hans verdi som arbeider i Guds øyne. I verdens øyne blir en person verdsatt ut fra hvor stor formue han har. Men himmelens bøker registrerer hans verdi i forhold til det gode han har utrettet med de midler som er betrodd harn. Et menneske kan og vil vise sitt sanne verd ved at det i ærefrykt og kjærlighet til Gud helt og fullt helliger sine talenter til å fremme hans ære. Bare når enhver skaIlønnes etter sine gjerninger slik som de vurderes i dommen, vil det bli kjent hvor mye den enkelte har sendt foran seg til himmelen.PFG2 193.1

    I årevis har jeg båret frem vitnesbyrd imot den fattigslige sum som betales til noen av våre predikanter. Forhør deg, undersøk i bøkene, så vil du finne at noen av våre predikanter er blitt behandlet strengt. Revisjonsutvalget trenger å forstå hva de har å gjøre, og de må ha Kristi sinn. I dette utvalget er det noen trangsynte personer som ikke har noen sann ide om den selvfornektelse og selv oppofrelse som blir krevd av Guds tjenere. De haringen virkelig forståelse av hva det vilsi å forlate hjem, hustru og barn og være misjonærer for Gud for å arbeide for mennesker som de som skal avlegge regnskap. En sann Guds predikant villa hele sitt liv være et offer.PFG2 193.2

    Advarselen i Salamanca

    Mensjegvar i Salamanca, New York, i november 1890, ble mange ting fremstilt for meg. Det ble vist meg at det i kontoret hersket en holdning som Gud ikke godkjente. Mens noen får høy lønn, er det andre som har arbeidet trofast på sin post i årevis, som får langt mindre. Gjentatte ganger er det blitt vist meg at Guds ordning ikke må brytes ned, og misjonsånden må ikke slukkes. ...PFG2 193.3

    Jeg vet at noen praktiserer stor selvfornektelse for å betale sin tiende og gi gaver til Guds sak. De som er i ledelsen av arbeidet, bør følge en slik kurs at de uten skam kan si: “Kom og la oss virke i gjensidig fellesskap i dette verket som begynte i offer og er underholdt ved stadig selvfornektelse.” Medlemmene skulle ikke overgå dem som er i ledelsen av våre institusjoner når det gjelder å praktisere økonomi og legge bånd påsine behov. — Manuskript 25 a, 1891.PFG2 194.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents