Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
På fast grunn 2 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Hedre de gamle

    Klokken 14.30 talte jeg til fullt hus (i Adams Center, N.Y.). ... Det var en glede for oss å treffe Guds eldre tjenere ved denne anledning. Helt fra begynnelsen av den tredje engels budskap har vi kjent pastor (Frederick) Wheeler som nå nærmer seg åtti år. De siste førti år har vi også kjent pastorene (H.H.) Wilcox og (Chas. O) Taylor. Alderen gir seg til kjenne så vel hos disse gamle fanebærere som hos meg. Hvis vi er tro inntil enden, vil Herren gi oss en livets krone som aldri svinner bort.PFG2 222.3

    De eldre fanebærere er langt fra ubrukelige og satt til side. De har en gjerning ågjørei verket lik den Johannes hadde. De kan si: “Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Og vi skriver dette for at vår glede skal være fullkommen. Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd” (1 Joh 1,1-7).PFG2 223.1

    Dette var ånden og livet i det budskapet som Johannes bar frem for alle i sin alderdom da han var nesten ett hundre år gammel. Fanebærerne holder fast på sine faner. De slipper ikke grepet på sannhetens banner før de legger rustningen fra seg. De gamle krigeres stemmer stilner av, en etter en. Deres plass er tom. Vi ser dem ikke mer, men selv om de er døde, så taler de, for deres gjerninger følger med dem. Vi bør vise stor nennsomhet mot de få eldre pilegrimer som er tilbake, og ære dem høyt for deres gjerningers skyld. Selv om deres krefter slites og svekkes, er det verdifullt det de sier. Ta vare på deres ord som dyrebare vitnesbyrd. De unge menn og de nye arbeidere må ikke vrake eller på noen måte vise likegyldighet overfor dem i gråhåret alder, men de bør reise seg for dem og velsigne dem. De bør tenke over at de selv er gått inn i disse menns tjeneste. Vi skulle ønske at de troende viste mye mer av Kristi kjærlighet overfor dem som var de første til å forkynne budskapet. — Manuskript 33, 1890.PFG2 223.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents