Vår plikt til å bevare sunnheten

Det gjør meg hjertelig ondt når jeg ser så mange svakelige predikanter, så mange på sykeleiet, så mange som avslutter sin jordiske gjerning for tidlig -menn som har båret ansvarsfulle byrder i Guds verk, og som utførte sin gjerning av hele sitt hjerte. Bevisstheten om at de måtte slutte med sitt arbeid i den saken som de elsket, var langt mer smertelig for dem enn de lidelser sykdommen medførte, ja mer enn tanken om selve døden.EVTJ 179.1

Vår himmelske Far plager eller bedrøver ikke menneskenes barn med vilje. Han er ikke opphavet til sykdom og død. Han er livets kilde. Han ville at menneskene skulle leve, og han ønsker at de skal lyde livets og sunnhetens lover for at de må kunne leve.EVTJ 179.2

De som tar imot den nærværende sannhet og helliges ved den, har et sterkt ønske om å representere sannheten i sitt liv og sin karakter. De nærer et inderlig ønske i sin sjel om at andre må se lyset og glede seg i det. Når den trofaste vekter går ut med den dyrebare sæd og med bønn og tårer sår ved alle vann, tar arbeidets byrde meget hårdt på sinn og hjerte. Den spenningen som griper hans sjel i dens innerste dyp, kan han ikke fortsatt holde ved like uten å bli for tidlig utslitt. Hvert foredrag krever styrke og dyktighet. Og fra tid til annen er det nødvendig at det skaffes ny forsyning av nytt og gammelt fra Guds Ords forrådskammer. Dette vil gi tilhørerne liv og kraft. Gud ønsker ikke at du skal bli så utmattet at ditt arbeid blir uten friskhet eller liv.EVTJ 179.3

De som stadig er opptatt med åndelig arbeid, enten det er lesning eller prekevirksomhet, behøver hvile og forandring. Den flittige elev anstrenger til stadighet hjernen, meus han altfor ofte forsømmer legemsbevegelse, og følgen er at de fysiske krefter svekkes, og åndelig virksomhet begrenses. Således oppnår eleven ikke å utrette nettopp det som han kunne ha utrettet om han hadde arbeidet på en forstandig måte.EVTJ 179.4

Dersom predikantene arbeidet fornuftig, slik at både ånd og legeme fikk en passende mengde arbeid, ville de ikke så lett bukke under for sykdom. Dersom alle våre arbeidere var i den stilling at de kunne bruke noen timer hver dag til uten dørs arbeid, og følte seg fri til å gjøre dette, så ville det være en velsignelse for dem; de ville være bedre i stand til å utføre sine kallsplikter. Dersom de ikke har tid til fullstendig avslappelse, så kunne de legge planer og be mens de arbeider med hendene, og så kunne de deretter vende tilbake til sin gjerning, oppfrisket i legeme og ånd.EVTJ 179.5

Noen av våre predikanter føler at de hver dag må utføre noe som de kan rapportere til konferensen, og deres forsøk på å gjøre dette får til følge at deres anstrengelser altfor ofte blir svake og uten virkning. De bør ha hvilestunder med fullstendig frihet fra anstrengende arbeid. Men disse fritider kan ikke tre i stedet for daglig legemsøvelse.EVTJ 180.1

Brødre, når dere tar tid til å arbeide i hagen og derved får den legemsbevegelse som er nødvendig for å holde organismen i god orden, utfører dere Guds gjerning likeså fullt som når dere holder møter. Gud er vår Far; han elsker oss, og han forlanger ikke at noen av hans tjenere skal misbruke sitt legeme.EVTJ 180.2

En annen årsak til dårlig helse og til svakhet i arbeidet er dårlig fordøyelse. Det er umulig for hjernen å utføre det beste arbeid når fordøyelsesorganene misbrukes. Mange spiser hurtig av de forskjellige retter, noe som volder forstyrrelse i magen, hvorved hjernevirksomheten forvirres. Bruken av usunn føde bør unngås liksom også forspisning endog på det som er sunt.EVTJ 180.3

Mange spiser til alle tider, uten hensyn til sunnhetslovene. Så blir sinnet uklart. Hvordan kan vel mennesker bli hedret med guddommelig opplysning når de er så likegyldige i sine livsvaner og tar så lite hensyn til det lys Gud har gitt angående disse ting?EVTJ 180.4

Brødre, er det ikke på tide at dere vender om på disse punkter og avbryter egenkjærlig nytelse? “Vet dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således, for at dere kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.” 1 Kor. 9, 24-27.EVTJ 180.5