Den gode kong Josjia

Da Josjia kom på tronen, og han regjerte i trettien år, håpet de som hadde bevart den rene tro, at det nå var slutt med rikets tilbakegang. For selv om den nye kongen bare var åtte år gammel, fryktet han Gud helt fra begynnelsen og gjorde det som var rett i Herrens øyne. «Han fulgte på alle måter i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre.»AoO3 187.1

Josjia var sønn av en ond konge og var hardt fristet til å gå i farens spor, og han hadde bare noen få rådgivere som oppmuntret ham til å gjøre det som var rett. Likevel var han tro mot Israels Gud. Han lærte av fortidens feilgrep og bestemte seg for å gjøre det rette i stedet for å kaste seg ut i den samme synd og nedverdigelse som fa-ren og bestefaren hadde gjort. Han vek ikke av til høyre eller venstre. Han skulle ha en ansvarsfull posisjon og bestemte seg for å rette seg etter den veiledning som kongene i Israel hadde fått. Fordi han var lydig, kunne Gud bruke ham som et kar til ære.AoO3 187.2

Da Josjia begynte å regjere, og mange år før, spurte de oppriktige i Juda om Guds løfter til det gamle Israel noen gang ville bli oppfylt. Men-neskelig sett så det ut som om det nes-ten var umulig at Guds plan med det utvalgte folket kunne gjennomføres. Århundrers frafall hadde festet dype røtter. Ti av stammene var blitt spredt blant hedningene. Bare Judaog Benjamin-stammen var igjen, og nå syntes det som om også disse var på randen av en moralsk og nasjonal katastrofe.AoO3 187.3

Profetene begynte å forutsi at den vakre hovedstaden ville bli fullstendig ødelagt. Her lå templet som Salomo hadde bygd, og her fant folket næring for alle sine forhåpninger om å oppnå nasjonal storhet. Var det mulig at Gud ville endre sin beslutning om å utfri dem som satte sin Ut til ham? Kunne de som hadde vært tro mot Gud, håpe på noe bedre med tanke på at de rettferdige var blitt forfulgt lenge og uten opphør, og at de onde tilsynelatende hadde det godt?AoO3 187.4