Folket går i seg selv

Folket angret da de så at Esra og medarbeiderne hans sørget så dypt over de onder som på en så listig måte hadde sneket seg inn i det innerste av Guds verk, og det gjorde et dypt inntrykk på mange av dem som hadde syndet. «Folket gråt sårt.» ^{6Esra 10,1.} De begynte å få et lite begrep om hvor avskyelig synden er, og den avsky Gud har for den. De innså at den loven som ble gitt på Sinai, er hellig, og mange av dem skalv ved tanken på at de hadde overtrådt den.AoO3 330.3

Sjekanja, en av dem som var til stede, innrømmet at alt det Esra hadde sagt, var sant. Han sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss koner blant den fremmede befolkningen her i landet. Likevel er det ennå håp for Israel.» Sjekanja foreslo at alle som hadde syndet, skulle slutte pakt med Gud om å avstå fra sin synd, og at de skulle stå til rette «etter loven». Han sa til Esra: «Stå opp, for det er din sak å ordne dette, men vi skal stå sammen med deg. Vær ved godt mot og gå til verket!» Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene og levittene og høvdingene for hele Israel avlegge ed på at de skulle gjøre det som var sagt; og de sverget på det. ^{7Esra 10,2-5.}AoO3 330.4

Dette ble begynnelsen til en mektig reformasjon. Med grenseløst tålmod og takt og med rimelig hensyn til alles rettigheter og tarv gikk Esra og hans medarbeidere i gang med å føre dem som angret, inn på rett vei. Esra var fremfor alt lovkyndig, og idet han selv undersøkte hver enkelt sak nøye, prøvde han å få folk til å innse lovens hellighet og de velsignelser lydighet fører med seg.AoO3 330.5

Overalt hvor Esra arbeidet, ble det skapt ny interesse for de hellige skrifter. Det ble utpekt lærere til å undervise folket, og Herrens lov kom til heder og verdighet. De profetiske bøkene ble gransket, og de avsnitt som forutsa at Messias skulle komme, gav håp og trøst til mange som var trette og nedtrykte.AoO3 331.1