47—Til Jerusalem med kongelig fullmakt

Nehemja, som var blant de hebraiske flyktningene, hadde en innflytelsesrik og ærefull posisjon ved det persiske hoffet. Som kongens munnskjenk hadde han direkte adgang til monarken. I kraft av sin posisjon og på grunn av sin dyktighet og troskap var han blitt kongens venn og rådgiver. Selv om han var gjenstand for kongens gunst og var omgitt av pomp og prakt, glemte han ikke sin Gud eller sitt folk. I tankene vendte han stadig tilbake til Jerusalem. Hans forhåp-ninger og gleder var nøye forbundet med byens velferd. Det var ved hoffet at denne mannen ble forberedt på sin fremtidige livsgjerning. Gud ville benytte ham til gagn for sitt folk i deres eget fedreland.AoO3 335.1