Løftet gjentatt

Israels håp kom til uttrykk i løftet Gud gav da han kalte Abraham, og som siden ble gjentatt gang på gang til hans etterkommere: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» Da Abraham ble gjort kjent med at Gud ville gjenløse menneskeslekten, skinte rettferds sol inn i hans hjerte og spredte mørket. Og da Frelseren selv til sist levde blant menneskeneog talte til dem, vitnet han for jødene om det lyse håpet Abraham hadde om at en gjenløser skulle komme og utfri menneskene. Kristus sa: «Deres far Abra-ham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.» ^{51 Mos 12,3; Joh 8,56}AoO3 369.2

Da patriarken Jakob skulle dø, gav han uttrykk for det samme gledelige håpet i den velsignelsen han uttalte over sønnen Juda: «Juda, deg priser dine brødre; din hånd tar fiendene i nakken, din fars sønner bøyer seg for deg. ...Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde.» ^{61 Mos 49,8.10.}AoO3 369.3

Da Israel stod ved grensen til Kanaan, ble løftet om Frelserens komme gjentatt i Bileams profetiske utsagn: «Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.» ^{74 Mos 24,17.}AoO3 369.4

Gjennom Moses ble Israel stadig minnet om at Gud hadde til hensikt å sende sin Sønn for å gjenløse den falne menneskeslekten. Kort før sin død uttalte han: «Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.» Han hadde fått lydelig undervisning om den gjerning som den kommende Messias skulle utføre. Herren hadde sagt til ham: «Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.» ^{85 Mos 18,15.18.}AoO3 369.5