Stoltheten fikk overhånd

Advarselen og henstillingen fra Daniel gjorde et dypt inntrykk på Nebukadnesar, om enn bare midler-tidig. Men det sinnet som ikke er for-vandlet ved Guds nåde, glemmer fort innskytelsene fra Den Hellige Ånd. Kongen hadde enda ikke helt gitt av-kall på tilbøyeligheten til ærgj errighet og selvisk nytelse, og disse karakter-trekk dukket senere opp igjen. Til tross for all den informasjon Gud hadde gitt Nebukadnesar, og de advarsler han tidligere hadde fått, gav han igjen rom for misunnelse overfor de rikene som skulle følge etter. Hittil hadde han for en stor del regjert på en rettferdig og barmhjertig måte, men nå ble han tyrannisk. Han forherdet seg og benyttet de talenter Gud hadde gitt ham, til å forherlige seg selv og opphøye seg over Gud, han som hadde gitt ham liv og makt.AoO3 266.4

I månedsvis ventet Gud med å full-byrde straffen. Men i stedet for å gå i seg selv fordi Gud hadde vært tålmo-dig med ham, fikk stoltheten ny næ-ring, og til slutt trodde Nebukadnesar ikke lenger på tydningen av drømmen, men skjemtet med sin tidligere frykt.AoO3 267.1

Et år etter at Nebukadnesar hadde fått advarselen, gikk han omkring på slottet og tenkte med stolthet på sin store makt og på den omfattende byg-gevirksomhet han hadde gjennomført. Mens han gikk der, utbrøt han: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!»AoO3 267.2

Alt mens kongen stod og skrøt på denne måten, forkynte en røst fra himmelen at Guds domstime var kommet. Dette budskapet kom til ham: «Til deg, kong Nebukadnesar, lyder disse ord: Kongedømmet er tatt fra deg. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.»AoO3 267.3