34—Ved hoffet i Babylon

Blant de israelittene som var bortført til Babylonia i begynnelsen av det syttiårige fangenskapet, fantes det gudhengitte patrioter som stod fast på prinsippene, som ikke ville bli fordervet av selviskhet, men ville ære Gud uansett hva det skulle koste. Disse personene skulle oppfylle Guds hensikt i landflyktigheten ved å gi de hedenske folkeslagene del i de velsignelser som kommer av å kjenne Herren. De skulle representere ham. Aldri skulle de gjøre innrømmelser overfor avgudsdyrkerne. Å tjene den levende Gud og tro på ham skulle være en stor ære for dem. Og slik var det. Både i medgang og motgang æret de Gud, og til gjengjeld æret Gud dem.AoO3 241.1