Ta deg i vare for et hårdt hjerte, 3. iuni

«For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Ville I dog i dag høre hans røst! Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen.» Sal. 95, 7. 8.Kdh 160.1

Ikke et øyeblikk kan et menneske vie sine gudgitte krefter til å tjene verdslighet og stolthet uten å stille seg på fiendens grunn. ... Hver gjentakelse av synden svekker kraften til å stå den imot, det åndelige syn blir svekket og samvittigheten forherdet. ...Kdh 160.2

Herren sender oss advarsler, råd og irettesettelser for at vi kan ha anledning til å korrigere våre feilgrep før de blir en del av vår natur. Men dersom vi nekter å la oss rettlede, vil Gud ikke gripe inn for å motvirke resultatet av vår handlemåte. Han vil ikke gjøre noe mirakel slik at den sæden som er sådd, ikke kommer opp og bærer frukt. Det mennesket som viser en vantro hårdhet eller en dorsk likegyldighet til guddommelige sannheter, høster bare det han selv har sådd. Dette har vært manges erfaring. De lytter med stoisk likegyldighet til sannheter som engang rørte dem dypest i sjelen. De sådde likegyldighet, sløvhet og motstand mot sannheten; og høsten de samlet inn er tilsvarende. Iskulde, jernhårdhet, denne ugjennomtrengelige, upåvirkelige natur som fjellet, alt dette finnes i karakteren hos mang en kristen bekjenner. Det var på denne måten Herren forherdet Faraos hjerte. Gud talte til den egyptiske konge gjennom Moses og gav ham de mest slående beviser på guddommelig makt, men monarken nektet hårdnakket å se det lys som ville ha brakt ham til anger. Gud sendte ikke noen overnaturlig makt for å forherde hjertet hos den opprørske kongen, men etterhvert som Farao stod sannheten imot, ble Den hellige ånd dratt tilbake, og han ble overlatt til mørke og vantro som han selv hadde valgt. Ved stadig å forkaste Åndens innflytelse, avskjærer menneskene seg fra Gud. ^{5 RH June 20, 1882.}Kdh 160.3

Ufravikelige prinsipper vil kjennetegne deres ferd som sitter ved Jesu føtter og lærer av ham. ^{6 Ibid.}Kdh 160.4