Gleden ved ydmyk tjeneste, 29. juni

«Hva skal jeg gjøre, Herre?» Ap. gj. 22, 10.Kdh 186.1

Uansett hvilken stilling vi har, eller hvor dyktige vi er, har vi en gjerning å gjøre for vår mester. Våre evner utvikles og modnes ved øvelse. Med Guds sannhet brennende i sjelen kan vi ikke være likegyldige. Allerede her i livet skal vi erfare lykken, og få rikelig igjen for enhver anstrengelse. Bare de som har erfart lykken ved et selvfornektende liv i tjeneste for Kristus, kan vitne om dette. Det er i virkeligheten en glede så ren og dyp at ikke noe språk kan uttrykke den.Kdh 186.2

«... Gjennom livets tunge, travle dager
til din gjerning må du modig gå.
Andre kan ei gjøre dette arbeid,
bestemt det var at du det skulle få.
Lite var det i de andres øyne,
men dersom du det gjorde for din Gud,
ville det din sjel og tanke høyne,
du ville føle det var livets bud.
Herre! hva, hva vil du jeg skal gjøre?
Virke skal du til din dag er endt —
Trofast skal du her mitt verk utføre —
gå med bud til dem jeg har deg sendt.
Hvert sekund av dagens travle timer,
gjennomskinnes skal av himlens glans —
inntil livets aftenklokker kimer —
da du vet du helt og fullt er hans.» . . .

Vi kan ha Kristus med oss når vi er opptatt med våre daglige gjøremål. Hvor som helst vi er, og uansett hva vi gjør, kan vi bli respektert fordi vi er forenet med Kristus. Vi kan utføre livets enkle plikter, som blir høynet og helliget ved forsikringen om Guds kjærlighet. Å vise prinsippfasthet vil kaste en glans av verdighet over .vårt beskjedne livskall. Bevisstheten om at vi virkelig er Kristi disipler, vil gi en vakrere valør til hverdagens plikter. ^{58 Letter 9, 1873.}Kdh 186.3