Styrke i Herren, 16. januar

«Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig - reiser seg imot meg, enda er jeg trygg.» Sal. 27, 1. 3.Kdh 22.1

Vi er på reise gjennom fiendens land. Fiender omgir oss på alle kanter for å hindre vår fremgang. De hater Gud og alle hans etterfølgere som bærer hans navn. Men de som er våre fiender er også Herrens fiender, og selv om de er sterke og utspekulerte, kan vår frelseshøvding som leder oss, beseire dem. Liksom solen sprer skyene når den stiger opp, slik vil rettferdighetens sol fjerne alt som hindrer vår fremgang. Vår sjel blir styrket ved å se på de usynlige ting som gir oss mot og oppmuntrer oss på vandringen. ...Kdh 22.2

Dersom vi klynger oss til ham med levende tro, og sier med Jakob: «Jeg vil ikke slippe deg,» (1 Mos. 32, 26) dersom vi bønnfaller: «Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra meg,» (Sal. 51, 13) har vi løftet: «Jeg vil ingenlunde slippe deg eller forlate deg.» . . .Kdh 22.3

Vi har lest fortellingen om den edle prinsen som alltid bar et bilde av sin far nær hjertet, og som ved spesielle anledninger, når han stod i fare for å glemme ham, pleide å ta bildet frem og si: «La meg ikke gjøre noe som min gode far ville skamme seg over.» Gud har rett til å vente av oss som kristne at vi ikke taper ham av syne et eneste øyeblikk, og siden vi er hans barn, burde vi da ikke være omhyggelige med å bevare hans bilde og ikke gjøre noe som vil fornedre og vanære vårt hellige kall, for vi er medlemmer av en kongelig familie. Gud har gjort oss til ærens kar, rede til all god gjerning. «Det folk jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.» Es. 43, 21. Guds folk kalles en krone, et diadem. Satan er ivrig etter å gripe denne Herrens skatt, men Gud har sikret den så han ikke kan nå den. «Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.» Es. 62, 3. Vi er trygge, fullkomment trygge for fiendens ondskap når vi stoler urokkelig på Gud. ^{31Letter 8, 1873}Kdh 22.4