Kunnskap og avhold, 4. mars

«Og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt.» 2 Vet. 1, 6.Kdh 69.1

Til kunnskapen må det legges avhold. «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, for at I kan vinne den. Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt. Hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse, jeg fekter ikke som en som slår i været, men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom.» 1 Kor. 9,24—27.Kdh 69.2

Idrettsmenn går med på betingelsene for trening, slik at de kan yte sitt beste. De gir ikke etter for appetitten, men underkaster seg stadig disiplin. De avstår fra mat som vil svekke eller redusere kroppens fulle ytelse. Likevel kjemper de «som en som slår i været». Bare den kristne er med i en virkelig veddekamp. Konkurrenter i idrettsleker kjemper for en forgjengelig krans. Foran den kristne ligger udødelighetens og uforgjengelighetens herlige krone, og i dette himmelske veddeløp er det store sjanser for alle å vinne prisen. Den som løper riktig, vil ikke komme til kort. Han må bare handle etter det lys som skinner for ham. Han må bruke og bevare sine evner etter beste forståelse. ...Kdh 69.3

Enhver vane eller praksis som svekker nerveog hjernekraften eller de fysiske krefter, gjør oss uskikket til å vise den dyd som kommer etter avholdenhet — tålmodighet. . . .Kdh 69.4

Den som ikke er avholdende, som bruker stimulerende midler, øl, vin, sterke drikker, te og kaffe, opium, tobakk eller et av de stoffene som er skadelige for helsen — kan ikke være tålmodig. Avholdenhet er altså et stigetrinn vi må stå på, før vi kan føye til den dyden som kalles tålmodighet. I mat, i påkledning, i arbeid, i andaktsog sunne mosjonsøvelser må vi være ledet av kunnskap, som det er vår plikt å tilegne oss, slik at vi gjennom alvorlige bestrebelser kan stå i det riktige forhold til liv og helse. ^{4 lbid.}Kdh 69.5