Se til Gud i din hjelpeløshet, 17. mars

«Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min synde skyld. Sela.» Sal. 32, 5.Kdh 82.1

David triumferte ofte i Gud, og likevel tenkte han meget på sin egen uverdighet og syndighet. Hans samvittighet var hverken slumrende eller død. «Min synd,» ropte han, «er alltid for meg.» Sal. 51,5. Han smigret seg ikke med at synd var noe han ikke hadde noe med, og at han ikke brydde seg om den. Når han så fordervelsens avgrunn i sitt hjerte, bad han at Gud måtte . .. rense ham fra hemmelige synder.Kdh 82.2

Det er ikke trygt for oss å lukke våre øyne og forherde samvittigheten, slik at vi ikke innser eller erkjenner vår synd. ^{243 BC 1147}Kdh 82.3

Det ydmyke hjertet vil ikke anse bekjennelsen for å være under sin verdighet. Synderen vil ikke føle det som en skam å bekjenne, dersom han på noen måte, selv i tankene, har skadet sin bror eller hindret Guds verk gjennom ham.Kdh 82.4

Synder som ikke er bekjent, er synder som ikke er tilgitt. De som tror om seg selv at de har fått forlatelse for synder som de aldri har følt syndigheten ved, og som de aldri har følt sjelens sønderknuselse over, bedrar bare seg selv. ... Vår styrke ligger i bevisstheten om vår svakhet. ... I mistillit til oss selv må vi rope til Gud om hjelp og arbeide på vår egen frelse med frykt og beven. Vi må skyve til side all tillit til kjødets arm, og klynge oss med et fast tak til Jesus. ... ^{25 MS 23, 1899}Kdh 82.5

Makelige mennesker, eller de som bare bekjenner seg til å være kristne, vil aldri nå himmelen. Gud krever et gjennomgripende verk av alle sine etterfølgere.Kdh 82.6

Ved resolutt selvfornektelse,
ved stadig årvåkenhet,
ved alvorlig bønn,
ved flittig bruk av ethvert nådemiddel
og ved Jesu Kristi, vår forløsers hjelp,
skal vi seire.
Hvilen i himmelen er for den trette,
kronen for stridsmannens panne. ^{26 Letter 24, 1888}