Et tegn på Guds evige pakt, 4. november

«Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i bu den evige pakt mellom Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.» 1 Mos. 9,16.Kdh 314.1

For en tid siden var vi så heldige å få se en av de herligste regnbuer vi noen gang har sett. Vi har ofte besøkt kunstgallerier og har beundret kunstnerens dyktighet når han har fremstilt Guds store løftes bue. Men her så vi de forskjellige farver — høyrødt, rødfiolett, blått, grønt, sølv og gyllent, alt fullkomment sammensatt av den store kunstner. Vi var betatt da vi betraktet dette herlige skue på himmelen.Kdh 314.2

Når vi betrakter denne buen, seglet og tegnet på Guds løfte til mennesket om at hans vredes storm ikke skal ødelegge jorden mer ved en vannflom, tenker vi på at det er andre utenom våre dødelige øyne som betrakter dette herlige syn. Englene fryder seg når de iakttar dette dyrebare tegn på Guds kjærlighet til menneskene. Verdens gjenløser ser på det, for det var ved hans mellomkomst at buen ble satt på himmelen som et tegn eller et paktsløfte til mennesket. Gud selv ser på buen i skyen, og kommer i hu sin evige pakt mellom seg selv og mennesket. ... Denne buen fremstiller Kristi kjærlighet som omslutter jorden, og når inn i de høyeste himler, knytter menneskene til Gud og forener jorden med himmelen.Kdh 314.3

Når vi betrakter dette vakre syn, kan vi fryde oss i Gud og være viss på at han selv ser sitt paktstegn, og at han, når han ser det, kommer i hu jordboerne, som det ble gitt til. Han er ikke ukjent med deres farer og prøvelser. Vi kan fryde oss i håpet, for Guds pakts bue er over oss. Han vil aldri glemme dem han har omsorg for. Hvor vanskelig det er for den begrensede menneskeforstand å tilegne seg Guds ubegripelige kjærlighet og ømhet og hans uendelige deltagelse da han sa: «Jeg vil se på buen i skyen, og huske deg.»Kdh 314.4

Og hvor lett vi har for å glemme Gud, mens han aldri glemmer oss; hver time kommer han til oss med sine nådesbevis. ^{5RH Feb. 26. 1880.}Kdh 314.5