Har din kristendom gjort deg bedre?, 23. august

«Så I lar eders ferd iblant hedningene være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» 1 Vet. 2,12.Kdh 241.1

Det vi er i hjertet, vises i karakteren og vil ha innflytelse over dem vi omgås. Våre ord og handlinger er en livsens lukt til liv eller en dødens lukt til død. Og i dommen vil vi bli stilt ansikt til ansikt med dem som vi kunne ha hjulpet inn på rette og trygge stier ved de riktige ord og råd, om vi hadde hatt daglig samfunn med Gud og en levende interesse for å frelse dem. ^{43 Undated MS 73.}Kdh 241.2

Den kristne burde ikke være tilfreds med bare å være en aktiv forretningsmann. Han burde ikke være så opptatt med verdslige anliggender at han knapt har et minutt til overs for rekreasjon eller vennskap med andre, eller en tanke for å kultivere sitt sinn og for sjelers frelse. Energi og flid i forretningsanliggender er rosverdig, men dette må ikke lede oss til å forsømme kjærlighet til Gud og våre medmennesker som Bibelen anbefaler. ...Kdh 241.3

Vår fremgangsmåte i timelige ting og vår oppførsel mot hverandre blir nøye kommentert og strengt bedømt. Hva vi sier i menigheten, veier ikke så meget som vår oppførsel i hjemmet og blant våre naboer. De vennlige ord, de omtenksomme handlinger, sann høflighet og gjestfrihet vil stadig øve en innflytelse til fordel for Kristi religion.Kdh 241.4

La det ikke bli sagt om noen av oss: «Kristendommen har ikke gjort dem det spor bedre. De er så selvopptatte, så verdslige og så harde i forretningssaker som noensinne før.» Alle som bærer slike frukter, sprer i stedet for å samle med Kristus. De legger hindringer i veien for dem som de kunne ha vunnet for Jesus ved en konsekvent oppførsel. Det er vår plikt som kristne å gi verden umiskjennelige beviser for at vi lyder det store bud: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det er det samme som Frelserens gylne regel: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» ^{44 ST Jan. 12, 1882.}Kdh 241.5