Valg av livsgjerning, 2. august

«Da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve.» 1 Kor. 3, 13.Kdh 220.1

Vi burde nøye tenke over det som står i forbindelse med det arbeid vi har påtatt oss. Vil det bli til velsignelse for andre? Gud gir oss ikke en gjerning bare for å holde oss i travel virksomhet, men for at det skal bli til ære for hans navn. Mange er travelt opptatt med å samle tre, høy og strå, men det vil bli fortært alt sammen. . . .Kdh 220.2

Gud har gitt ethvert menneske sin spesielle plikt. Dette spørsmålet burde omhyggelig overveies under bønn til Gud: Hvilke plikter er det hver enkelt av oss har, som vi er ansvarlige for innfor Gud? Enten vårt arbeid er begrenset helt og holdent til åndelige ting, eller det er timelige og åndelige ting forenet, må vi være trofaste i utførelsen av vår gjerning. Timelige og åndelige ting kan forenes, men de åndelige må ikke bli satt til side for de verdslige gjøremål. Kristus krever hele vår person i tjenesten. Her må våre fysiske, mentale og moralske evner samvirke. Alt må engasjeres i tjenesten for Gud. Den kristne må huske at Gud eier alt. Den gjerning han utfører, er vigslet med en hellighet den ikke hadde før han ble innrullert i Herrens armé. Enhver handling må være helliget, for den opptar tiden som er Guds betrodde talent. Helliget Herren, står det skrevet på en slik manns handling. For hele hans vesen er brakt inn under lydighet mot Gud.Kdh 220.3

Ingen transaksjon bør foretas, ikke engang i hverdagslivet, dersom den har en fordervende innflytelse på sansene. Vi er i Guds skole, og han bruker sine egne midler for å bringe oss inn i sin tjeneste. . . . Mange er lei fordi de ikke arbeider direkte med å fremme Guds rike. Men selv ikke den minste gjerning bør oversees. Dersom det er et ærlig arbeid, er det velsignet, og kan lede til større ansvar. ^{36 BC 1087.}Kdh 220.4

Enten vi nå har ett år foran oss, eller fem, eller ti, må vi være trofaste i vår gjerning i dag. Vi må utføre hver dags plikt så trofast som om dette var vår siste dag. ^{4 RH Oct. 25. 1881.}Kdh 220.5