KAMPENS KARAKTER

Menneskeviljen er stridslysten, og den gjør hele tiden det den kan for at alt skal bøye seg for den. Dersom den står på Guds og rettferdighetens side, vil Åndens frukter vise seg i livet, og Gud har lovt at «herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode».UD 44.1

Når Satan får tillatelse til å danne viljen, bruker han den til å gjennomføre sine planer. Han gjør at vantro teorier oppstår og egger menneskehjertet til krig mot Guds Ord. Med iherdige og utholdende anstrengelser prøver han å oppildne menneskene med sin egen hatefulle og motvillige innstilling overfor Gud og å samle dem til strid mot himmelens anordninger og krav og den Hellige Ånds gjerninger. Han samler under sitt banner alle onde makter og leder dem under sitt eget førerskap ut på slagmarken for å kjempe for det onde mot det gode.UD 44.2

Et kall til å bekjempe onde makter.— Det er Satans oppgave å styrte Gud fra hjertets trone og å forme menneskets natur etter sitt eget forkrøplede bilde. Han stimulerer alle onde lyster, vekker vanhellige lidenskaper og ærgjerrige mål. All denne makt og ære, disse rikdommene og syndige gledene, vil jeg gi deg, lover han. Men hans betingelse er at du skal gi opp rettskaffenhet og tillate samvittigheten å sove. Slik nedverdiger han menneskets evner og fører dem i syndens fangenskap.UD 44.3

Gud kaller på menneskene til å bekjenne de onde maktene. Han sier: «La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster. Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett. Men still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen for det som er rett.” Rom. 6, 12. 13.UD 44.4

Kristenlivet er en kamp. Men «vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet”. Ef. 6, 12. Det er bare ved guddommelig hjelp vi kan seire i denne rettferdighetens kamp mot urettferdighet. Vår begrensede vilje må bli brakt inn under den ubegrensedes vilje. Den menneskelige vilje må blandes med den guddommelige. Da skal vi få den Hellige Ånds hjelp, og enhver kamp vil bidra til å gjenvinne Guds rettmessige eiendom, til å gjenopprette hans bilde i sjelen.UD 45.1

Den Hellige Ånds hjelp.— Herren Jesus virker gjennom den Hellige Ånd, for den er hans representant. Gjennom den tilfører han sjelen åndelig liv, oppliver dens kraft til å gjøre godt, renser den fra moralsk urenhet og gjør den skikket for hans rike. Jesus har store velsignelser å gi, rike gaver han vil dele ut blant menneskene. Han er den underfulle rådgiveren, ubegrenset i visdom og styrke. Dersom vi vil kjennes ved kraften fra hans Ånd og gå med på å bli formet av den, skal vi bli fullkomne i ham. Hvilken tanke er ikke dette! I Kristus «er hele guddomsfylden legemlig til stede», og dere er fylt i ham. Menneskets hjerte får aldri vite hva lykke er før det overgir seg til den Hellige Ånds ledelse. Ånden tilpasser den fornyede sjelen etter forbildet, Jesus Kristus. Gjennom Åndens påvirkning vil fiendskap mot Gud bli forandret til tro og kjærlighet, og stolthet til ydmykhet. Sjelen fatter hvor vakker sannheten er, og Kristus blir æret ved at karakteren blir forbedret og fullkommen. Når disse forandringene finner sted, bryter engler ut i en begeistret lovsang, og Gud og Kristus gleder seg over sjeler som blir dannet etter det guddommelige forbilde. . . .UD 45.2

Seierens pris. — Kampen mellom godt og ondt er ikke blitt mindre voldsom enn den var på Frelserens tid. Stien til himmelen er ikke blitt jevnere enn den var da. Alle syndene våre må bli fjernet. Enhver tilfredsstillelse vi er glade i, men som vil hindre vår åndelige fremgang, må vekk. Det høyre øyet og den høyre hånden må ofres dersom de får oss til å synde. Er vi villige til å gi avkall på vår egen visdom og ta imot himmelens rike som et lite barn? Er vi villige til å skille oss med vår selvrettferdighet? Er vi villige til å ofre menneskers bifall? Det evige liv er av uendelig verdi. Er vi villige til å ønske den Hellige Ånds hjelp velkommen og samarbeide med den ved å anstrenge og oppofre oss i forhold til verdien av de godene vi kan oppnå? — Review and Herald, 10. februar 1903.UD 45.3