FREMOVER OG OPPOVER

Jeg skulle ønske jeg kunne skildre hvor vakkert kristenlivet er. Det begynner ved livets morgen, og styrt av naturens og Guds lover beveger den kristne seg stadig fremover og opp-over og blir for hver dag dratt nærmere sitt himmelske hjem. Der venter livets krone på ham sammen med et nytt navn «som ingen kjenner uten han som får det”. Åp. 2, 17. Hele tiden vokser hans lykke, hans hellighet og hans brukbarhet. For hvert år blir fremgangen større enn i det foregående.UD 80.2

Gud har gitt de unge en stige som de skal klatre oppover, en stige som når fra jorden til himmelen. Gud står ved toppen av denne stigen, og de klare strålene fra hans herlighet faller på hvert trinn. Han holder øye med dem som klatrer, og er klar til å sende hjelp når grepet er ved å løsne eller foten begynner å skjelve. Ja, fortell det med de mest oppmuntrende ord at ingen som holder ut med å klatre oppover stigen, skal gå glipp av å gå inn i den himmelske stad.UD 80.3

Satan kommer til de unge med mange fristelser. Han leker med deres liv og lar ingen midler være ubrukt når det gjelder å forføre og ødelegge dem. Men Gud lar dem ikke kjempe mot fristeren uten hjelp. De har en allmektig hjelper.UD 80.4

Han som i denne verden og i menneskelig natur møtte Satan og beseiret ham og motsto enhver fristelse som kommer til de unge i dag, er langt sterkere enn deres fiende. Han er deres eldre bror. Han nærer en dyp og øm interesse for dem. Hele tiden holder han vakt over dem, og han gleder seg når de forsøker å behage ham. Når de ber, blander han røkelsen fra sin rettferdighet med deres bønner og overlater dem til Gud som et velbehagelig offer. Ved hjelp av hans styrke kan de unge tåle motgang som gode korsets stridsmenn. Når de får styrke fra ham, blir de i stand til å nå de høye idealene som er satt for dem. Det offeret som ble brakt på Golgata, er garantien for deres seier.UD 81.1

Gud er ikke urimelig.— Guds menighet består av store og små kar. Herren ber ikke om noe urimelig. Han venter ikke at de små karene skal romme like mye som de store. Han venter å få igjen i forhold til det som et menneske har, og ikke i forhold til det det ikke har. Gjør ditt beste, og Gud vil godta dine anstrengelser. Ta fatt på den plikten som ligger nærmest, og utfør den trofast, så vil Mesteren fullt og helt godta ditt arbeid. Du må ikke overse de små oppgavene som ligger og venter på deg, fordi du ønsker å gjøre noe stort.UD 81.2

Pass på så du ikke forsømmer å be i lønnkammeret og å studere Guds Ord. Det er det som er ditt våpen mot ham som arbeider for å hindre deg i å gjøre fremskritt på veien mot himmelen. Når du først har forsømt bønn og bibelstudium en gang, vil det være lettere å gjøre det neste gang. Når du først har stått imot Åndens kall en gang, vil det være lettere å stå imot en gang til. På den måten blir hjertet og samvittigheten forherdet.UD 81.3

På den andre siden vil det være lettere å motstå en fristelse en annen gang når du først har gjort det en gang. Enhver selvfornektelse gjør selvfornektelse lettere. Enhver seier som blir vunnet, bereder vei for en ny seier. Enhver motstand mot fristelse, enhver selvfornektelse, enhver seier over synd, er en sæd som blir sådd til evig liv. Enhver uegennyttig handling gir ny styrke til det åndelige liv. Ingen kan forsøke å være lik Kristus uten å vokse seg mer edel og sann.UD 81.4

Vis tillit.— Herren vil anerkjenne alle forsøk på å nå hans ideal for deg. Når du begår en feil, når du er blitt ledet inn i synd, så føl ikke at du ikke kan be, at du ikke er verdig til å komme frem for Herren. «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.» 1 Joh. 2, 1. Han venter med utstrakte armer for å ønske den fortapte sønnen velkommen tilbake. Gå til ham og fortell ham om dine feil og mangler. Be ham om å gi deg styrke til en ny anstrengelse. Han vil aldri skuffe deg, aldri misbruke din tillit.UD 82.1

Du vil komme til å møte prøvelser. På den måten pusser Herren vekk ujevnhetene i din karakter. Knurr ikke. Du gjør bare prøvelsen verre når du klager. Ær Gud ved å underkaste deg ham med glede. Behold Guds kjærlighet i hjertet selv når det er begått en feil mot deg. «Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.»UD 82.2

Vokt deg for fortvilte skritt. Om du venter til i morgen, vil selv den mørkeste dag være forbi. «I stillhet og tillit skal eders styrke være.” Es. 30, 15. Kristus vet hvor sterke fristelsene deres er og hvor stor kraft dere har til å motstå dem. Hånden hans er alltid strakt ut i medfølende ømhet mot alle lidende barn. Han sier til den fristede og motløse: Barn, jeg har lidd og dødd for deg. Kan du stole på meg? Som dagen er, skal din styrke være.UD 82.3

«Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» . . . Han skal være for deg «som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land». Sal. 37, 5; Es. 32, 2. Han sier: «Kom til meg, ... så vil jeg gi dere hvile,» en hvile som verden hverken kan gi eller ta bort. . . .UD 82.4

Det er ikke mulig å beskrive med ord den fred og glede en får når en tar Gud på hans ord. Prøvelser forstyrrer ham ikke, list engster ham ikke. Selvet er korsfestet. Kanskje blir pliktene hans tyngre, fristelsene sterkere og prøvelsene alvorligere. Men han vakler ikke, for han får den styrke som svarer til hans behov. — The Youth’s Instructor, 26. juni 1902.UD 83.1

Hva seieren kostet.— Kristus ofret alt for menneskene for at det skulle være mulig for dem å nå himmelen. Nå gjelder det for de falne menneskene å vise at de fra sin side vil ofre for Kristi sak, slik at de kan vinne en udødelig herlighet. De som har en klar forståelse av frelsens storhet og av hva den har kostet, vil aldri knurre over at de må så med tårer, og at kamp og selvfornektelse er den kristnes lodd i dette liv. — Signs of the Times, 4. mars 1880.UD 83.2