BETINGELSER FOR FREMGANG

«Å frykte Herren er begynnelsen til visdom.” Sal. 111, 10. Mange av våre unge skjønner ikke hvor nødvendig det er å øve opp sine krefter til å bli sterke, slik at de alltid og under alle omstendigheter kan gjøre sitt beste. De har ikke gudsfrykten for øye, og deres tanker er ikke rene og opphøyde.UD 22.1

Hele himmelen kjenner til hver tanke og hver gjerning. Du kan skjule dine gjerninger for dem du omgås, men de er alle sammen åpenbare for englenes undersøkelser. Englene har fått i oppdrag å hjelpe dem som arbeider for å overvinne enhver dårlig vane og for å gå klar av Satans snarer.UD 22.2

Trofast rettskaffenhet. — Vi forstår ikke fullt ut den kraften som små onde gjerninger har, hvordan små uoverensstemmelser kan påvirke karakteren. De største og mest opphøyde prinsipper er blitt åpenbart for oss i Guds Ord. De er gitt oss for at de skal gi styrke til alle gode forsøk, for at de skal kontrollere sinnet og holde det i likevekt, for at de skal lede oss til å strekke oss mot et høyt mål.UD 22.3

I fortellingen om Josef, om Daniel og vennene hans ser vi hvordan den gylne sannhetslenken binder de unge til Guds trone. De kunne ikke fristes til å gå bort fra den rettskafnes vei. De verdsatte Guds gunst høyere enn gunst og ros fra fyrster, og Gud elsket dem og dekket dem med sitt skjold. På grunn av deres trofaste rettskaffenhet, og fordi de hadde bestemt seg for å ære Gud fremfor enhver menneskelig makt, æret Gud dem slik at mennesker tydelig kunne se det. De ble æret av Herren, hærskarenes Gud, som viser sin makt i sine henders gjerninger i himmelen og her på jorden. Disse unge var ikke redde for å tone rent flagg. Gjennom sine ord, sine vaner og sin oppførsel bekjente de til og med i kongens rettssal sin tro på Herren, himmelens Gud. De nektet å bøye seg for noen jordisk befaling som kunne lede dem bort fra å ære Gud. De fikk styrke fra himmelen til å gi til kjenne sin lydighet mot Gud.UD 22.4

Du bør gjøre alt for å følge disse prektige unges eksempel. Skam deg aldri over hva du står for, men la det skinne klart, og fold det ut slik at mennesker og engler kan betrakte det med forundring. La deg ikke lede av falsk beskjedenhet, av falsk forsiktighet som kan få deg til å velge noe som er imot hans råd. Avlegg en bekjennelse om din tro gjennom dine utvalgte ord, en konsekvent handlemåte og din fromhet, og bestem deg for at Kristus skal få innta tronen i sjelens tempel. Legg dine talenter uten betingelser ved hans føtter, slik at de kan bli brukt i hans tjeneste.UD 23.1

Fullstendig helligelse. — Det er best for deg i dette livet og for evigheten at du overgir deg fullstendig til det som er rett, slik at verden kan vite hvor du står. Mange har ikke fullt og helt gitt seg over til Guds sak, og deres vaklende holdning er en kilde til svakhet i dem selv og en snublesten for andre. Fristelsens bølger vil feie vekk dem som ikke har faste prinsipper, og som ikke har overgitt seg helt til Gud. De gjør ikke noe ærlig forsøk på å vinne over alle feil og fullkomme en rettferdig karakter ved Kristi rettferdighet.UD 23.2

Verden har rett til å få vite akkurat det den kan vente seg av alle forstandige mennesker. Den som er en levende legemliggjørelse av faste, bestemte og rettferdige prinsipper, vil være en levende kraft overfor dem han omgås, og han vil påvirke andre med sin kristendom. Mange kan hverken skjønne eller vurdere hvor stor innflytelse hver eneste en har til godt eller ondt. Alle elever burde forstå at de prinsippene de gjør til sine, vil ha en levende, oppdragende innflytelse på karakteren. Den som tar imot Kristus som sin personlige frelser, vil elske Jesus og alle dem som Kristus døde for, for Kristus vil være i ham en vannkilde til evig liv. Han vil uten forbehold underkaste seg Kristi ledelse.UD 23.3

Forsvar din frihet.— Gjør det til en lov i ditt liv — en lov som hverken fristelser eller personlige interesser kan få deg til å endre — at du skal ære Gud fordi «så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Gud kaller på deg, du er løskjøpt med en uendelig stor pris, for at du skal få moralsk frihet. Du skal forsvare din frihet og bruke dine gudgitte krefter som det sømmer seg for en fri borger av himmelens rike. Bli ikke lenger i syndens trelldom, men bevis din lydighet mot Gud som en trofast undersått av kongenes Konge.UD 23.4

Vis at du gjennom Kristus er verdig den hellige tillit som Herren har æret oss med ved å skjenke oss liv og nåde. Du må nekte å være en undersått av den ondes makt. Som Kristi stridsmenn må vi med overlegg og forstand under alle omstendigheter godta hans betingelser for frelse, oppelske riktige prinsipper og etterleve dem. Guddommelig visdom må være en lykte for vår fot. Vær oppriktig overfor deg selv og overfor din Gud. Alt som kan rystes, vil bli rystet. Men dersom du er rotfestet og grunnfestet i sannheten, vil du holde fast på de tingene som ikke kan rystes. Guds lov er fast og uforanderlig, fordi den er et uttrykk for Jehovas karakter. Bestem deg for at du hverken ved dine ord eller ved din innflytelse i minste grad vil vanære dens autoritet.UD 24.1

Fullstendig overgivelse.— Å ha Kristi religion betyr at du helt og fullstendig har overgitt deg til Gud og samtykker i den Hellige Ånds ledelse. Ved den Hellige Ånds gaver får du moralsk kraft. Du vil da ikke bare kunne tjene Gud med de talenter du på forhånd er blitt betrodd, men kraften i disse talenter vil bli mangedoblet. Livets problemer blir sterkt forenklet når vi overgir alle våre evner og krefter til Gud. Det demper og forenkler tusenvis av kamper mot det naturlige hjertets lidenskaper. Kristendommen er som en gulltråd som binder både de unges og de eldres sjeler til Kristus. Den leder den som er villig og lydig, sikkert gjennom mørke og kronglete stier opp mot Guds stad.UD 24.2

Det finnes unge mennesker som bare har middelmådige evner, men dersom de blir utdannet og undervist av lærere som er besjelet av høye og rene prinsipper, kan de når de avslutter denne skolegangen, likevel bli kvalifisert til en betrodd stilling som Gud har kalt dem til. Men det finnes unge som vil komme til kort fordi de ikke har bestemt seg for å overvinne naturlige tilbøyeligheter, og fordi de ikke vil lytte til Guds stemme i hans ord. I sine hjerter har de ikke stengt opp for fristelser og bestemt seg for å gjøre sin plikt under alle livets omskiftelser. De ligner en som på en farlig reise nekter å ta imot råd og retdedning som kan få ham til å unngå ulykke og ødeleggelse og i stedet velger å gå mot en sikker undergang.UD 24.3

Velg din skjebne.— Tenk om hver enkelt kunne forstå at han selv bestemmer sin egen skjebne. Din lykke i dette liv og i det kommende avhenger av deg selv. Dersom du velger det, kan du få venner som ved sin påvirkning vil tilsmusse dine tanker, dine ord og din moral. Du kan gi frie tøyler til appetitt og lidenskaper, forakte autoritet, bruke et råttent språk og degradere deg til det laveste plan. Din innflytelse kan være slik at du forgifter andre, og du kan være årsak til at de som du kunne ha brakt til Kristus, går undergangen i møte. Du kan lede andre bort fra Kristus, fra det som er rett, fra det som er hellig, og fra himmelen. I dommen vil de fortapte peke på deg og si: «Dersom det ikke hadde vært for hans påvirkning, ville jeg ikke ha snublet og gjort narr av kristendommen. Han hadde lys, han visste veien til himmelen. Jeg visste ikke bedre og gikk med bind for øynene på veien mot fortapelse.” Hvilket svar kan vi gi på en slik anklage? Hvor viktig det er at alle overveier på hvilken vei de leder sjelene! Hvor nøye vi, som har den evige verden i sikte, burde beregne den skadelige innflytelsen vi øver på andre. Vi må ikke forsømme å regne med evigheten, men ha som en regel alltid å spørre oss selv: Vil denne fremgangs-måten glede Gud? Hvordan vil mine gjerninger påvirke sinnene hos dem som har fått mye mindre lys og visshet om hva som er riktig?UD 25.1

Hjerteransakende spørsmål. — Å, om de unge ville granske Skriften og gjøre det de tror Kristus ville ha gjort under lig-nende omstendigheter! Den anledningen vi har til å få kunnskap fra himmelen, har lagt et stort ansvar på oss. I dypt alvor burde vi spørre oss selv: Vandrer jeg i lyset? Leder jeg mennesker på den rette veien, i samsvar med det store lyset jeg har fått, eller lager jeg en så kronglete sti at den halte kommer til å falle utfor veien? . . .UD 26.1

Vi burde være gjennomsyret av en dyp, vedvarende erkjennelse av sannhetens verdi, ukrenkelighet og autoritet. De klare himmelske lysstrålene skinner på vår sti, kjære unge, og jeg ber om at dere må gjøre mest mulig ut av de anledningene dere har. Ta med glede imot hver stråle som kommer fra himmelen, så vil deres sti bli klarere og klarere helt til høylys dag. — The Youth’s Instructor, 2. februar 1893.UD 26.2