Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Tillegg I

    Ellen G. Whites personlige erfaringer med helsereformen

    (Under studiet av Ellen White, skrifter om kosthold er det viktig å være klar over følgende prisipper:ROV 390.1

    I. “Kostreformen må gjennomføres trinnvis.” M.H. 320. Hun fikk ikke det hele og fulle lyst på en gang. Lyset økte i styrke etter hvert som folket ble rede til å ta imot det. Vitnesbyrdene taler om de spisevaner, seder og skikker som var alminndige på den tiden da de ble gitt.ROV 390.2

    II. “Vi peker ikke ut noen bestemt linje som må følges i matspørgsmålet.” 9T 159. Advarslerne mot spesielt usunne og skaddigr matvarer ble ofte gjentatt. Men i det store og hele ble de alminndige grunnprisippene først utformet. Men vise detaljer i disse hovedprisippene måtte somme tider tilpasses etter hvert som man fikk større erfaring og beder kjennskap til vitenskapelige eksperimenter og forskning.ROV 390.3

    III. “Jeg har ikke gjort meg selv til mønster og målstokk for andere.” Brev 45, 1903. Etter å ha gjort visse eksperimenter og erfaringer med den nye helsekosten, satte Ellen White opp visse praktiske regler som hun selv holdt sig til. Somme tider har hun fortalt om kostholdet i sitt eget hjem. Men hun har ikke gjort krav på at hennes praksis skal være en bestemt regel som alle skal følge.ROV 390.4

    Den første visjon om helsereformen

    R. & H. 8. okt. 1867.
    1. Mens jeg var i huset hos bro A. Hillard i Otsego i Michigan den 6. juni 1863, ble det store emnet om helsereformen åpenbart for meg i et syn.
    ROV 390.5

    Reformen skulle skje trinnvis

    (Gen. Conf. Bull., 12. april 1901) C. H. 531
    2. Det lyset som jeg fikk for lenge siden (1863), viste at mangel på måtehold i verden ville tilta i en alarmerende grad. Jeg så at alle som hører til Guds folk, måtte innta en opphøyet stilling til en reformasjon i vaner og praksis. . . . Herren viste meg en grunnplan. Det ble vist meg at Gud ville gi sitt folk, som holder Guds bud, en reformdiett. Og når de hadde tatt imot den, ville sykdommer og lidelser avta i høy grad. Det ble vist meg at dette verket skulle gjøre fremgang.
    ROV 390.6

    E. G. White tok imot helsebudskapet med glede

    MS 50, 1904
    3. Da jeg fikk se lyset om helseteformen, tok jeg straks imot det. Det har vært til stor velsignelse for meg. Jeg har bedre helse i dag, til tross for at jeg nå er 76 år, enn jeg hadde da jeg var yngre. Jeg takker Gud for helsereformens prinsipper.
    ROV 391.1

    Gode resultater etter et års praksis

    (1864) Sp. Gifts IV, 153, 154
    4. I åtevis mente jeg at det var nødvendig for meg å leve på kjøttmat. Jeg har pleid å spise tre måltider om dagen like til for noen måneder siden. Mellom måltidene pleide jeg å være meget plaget av ubehagelig trykk og smetter i maven, og jeg led ofte av svimmelhet. Men når jeg spiste, forsvant disse plagene. Jeg spiste meget sjelden mellom måltidene, og jeg pleide som regel å gå til ro uten å spise aftensmat. I tiden mellom frokost og middag pleide jeg ofte å være plaget av sterke sultfornetnmelser, og det hendte ofte at jeg besvimte. Men når jeg så spiste kjøtt, forsvant disse plagene. Av denne grunn trodde jeg at kjøtt var absolutt nødvendig i mitt tilfelle..
    ROV 391.2

    Men siden Herren i juni 1863 ga meg lyset om kjøttmatens skadevirkninger på helsen, har jeg sluttet med å spise kjøtt. En tid var det vanskelig for meg å spise brød, fordi jeg aldri hadde vært særlig glad i det. Men ved bestetnthet og utholdenhet har jeg nå lært å like det. I nesten et helt åt har jeg nå levd uten å spise kjøtt. I seks måneder har vi ikke hatt annet brød på bordet enn kaker som er bakt uten surdeig, og som er laget av sammalt hvete, vann og svært lite salt. Vi spiser for det meste frukt og grønnsaker. I åtte måneder har jeg spist bare to ganger om dagen.ROV 391.3

    I over et år har jeg brukt mesteparten av tiden til å skrive. I de siste åtte månedene har jeg konsentrert meg om skrivingen. Min hjerne har vært i stadig virksomhet, og jeg har fått lite mosjon. Men helsen min har aldri vært bedre enn i de siste seks månedene. Anfallene av svimmelhet som jeg før var så plaget av, er forsvunnet. Hver vår var jeg plaget av appetittløshet. Men siste vår merket jeg ikke noe til denne plagen.ROV 391.4

    Den enkle maten som vi spiser to ganger om dagen, nyter vi med velbehag. Vi har hverken kjøtt, kaker eller noen slags tunge, konsentrerte retter på bordet. Vi spiser ikke smult, men i stedet bruker vi melk, fløte og litt smør. Vi pleier å ha litt salt i maten, men ellers ingen krydderier. Vi spiser frokost kl. 7 og middag kl. 13. Følelsen av svimmelhet merker jeg nå meget sjelden, og appetitten er tilfredsstillende. Jeg setter langt større pris på maten nå enn noen gang før.ROV 392.1

    Kamp før seieren ble vunnet

    (1870) 2Y 371, 372
    5. Jeg har ikke forandret mine spisevaner det minste siden jeg gikk over ril helsereformen. Jeg har ikke tatt et eneste skritt tilbake siden lyset fra himmelen første gang skinte på min sti. Jeg slutter I med en gang å spise kjøtt og smør. Og samtidig begynte jeg å spise bare to ganger om dagen. Og dette har jeg praktisert, enda jeg hele tiden har vært opptatt med anstrengende hjernearbeid fra tidlig om morgenen og til solnedgang om kvelden. Jeg gikk over til å spise to ganger om dagen uten å gjøre forandringer i mitt arbeidspress.
    ROV 392.2

    Jeg har lidt meget på grunn av sykdom. Fem ganger har jeg hatt anfall av lammelse. I månedsvis har venstre arm vært bundet til siden, fordi jeg hadde så sterke smerter i hjertet. Da jeg gikk over til kostreformen, nektet jeg å gi etter for appetitten. Jeg ville ikke la appetitten herske over meg. Skulle appetitten hindre meg i å oppnå større helse og livskraft, så Gud kunne bli æret ved det? Skulle appetitten stå hindrende i veien for meg et eneste øyeblikk? Aldri!ROV 392.3

    Jeg har lidt av skrikende sult, for jeg var meget glad i kjøtt. Men når jeg var i ferd med å besvime, la jeg armene over maven og sa: “Jeg vil ikke smake en smule kjøtt. Jeg vil ikke spise annet enn sunn, enkel mat. Eller jeg villa være å spise.” Brød kunne jeg slett ikke like. Bare en sjelden gang kunne jeg spise et lite stykke brød. Det var flere sorter mat i helsekosten som jeg likte ganske godt.ROV 392.4

    Men brød syntes jeg var motbydelig. Da jeg gikk over til et anner kosthold, måtte jeg kjempe en hard kamp med meg selv. I de første to eller tre måltidene klarte jeg ikke å smake brød. Jeg kunne ikke få det ned. Men jeg sa til maven: “Du får vente til du kan spise brød!” Og det varte ikke så lenge før jeg kunne spise både alminnelig brød og også grahambrød. Grahambrød hadde jeg aldri før likt. Men nå syntes jeg at det smakte godt. Og jeg merket at jeg hadde god appetitt.ROV 392.5

    Prinsippfasthet

    Da jeg skrev “Spirirual Gifts” III og IV (1863-64), var jeg ofte helt utmattet av overanstrengelse. Jeg så da at det var nødvendig å gjøre en radikal forandring i mine livsvaner. Da jeg hadde hvilt ut i noen dager, følte jeg meg bedre igjen. Av prinsipp holdt jeg opp med å overanstrenge meg, og av prinsipp tok jeg standpunkt for helsereformen. Og siden den gangen og til nå, brødre, har dere ikke hørt at jeg har anbefalt ytterliggående helseprinsipper, som jeg har vært nødt til å ta tilbake. Jeg har ikke anbefalt noen andre prinsipper enn dem som jeg praktiserer i dag. Jeg anbefaler fremdeles en sunn og nærende kost.ROV 393.1

    Jeg synes ikke at det er noe tap å avstå fra slike ting som bare etterlater en ubehagelig ånde og en vemmelig smak i munnen. Er det virkelig selvforsakelse å slutte med slike urene ting, og gå over til en tilstand der alt er så søtt som honning? Er det et savn å være fri for en vemmelig smak i munnen og uten å føle et knugende trykk i maven? Jeg har fått mer enn nok av dette i tiden som er gått. Gang på gang har jeg besvimt med mitt barn i armene. Men nå merker jeg ikke noe til disse anfallene. Skulle jeg kalle det et savn å gi avkall på dette, når jeg kan stå foran dere så kjekk som jeg er i dag? Det finnes neppe en av hundre kvinner som kan klare det anstrengende arbeidet som jeg har. Men jeg har handlet etter prinsipper og ikke etter innskytelser. Jeg handlet fordi jeg trodde at Gud ville godkjenne det skritt jeg aktet å ta. Jeg ønsket å få en bedre helsetilstand, forat jeg kunne ære Gud på en bedre måte i mitt legeme og i min ånd, som hører Gud til.ROV 393.2

    Kampen mot bruken av eddik

    Brev 70. 1911
    6. Jeg har nettopp lest ditt brev. Du synes å ha en alvorlig lengsel etter å arbeide på din egen frelse med frykt og beven. Jeg oppmuntrer deg til å gjøre dette. Jeg råder deg til å slutte med alt som holder deg tilbake fra å søke av hele ditt hjerte etter Guds rike og hans rettferdighet. Kast vekk enhver vane og nytelse som vil hindre deg i å bli en seiervinner. Be om forbønn hos alle som kan forstå ditt behov for hjelp.
    ROV 393.3

    Engang var jeg i en lignende situasjon som den du er i nå. Jeg var kommet i vane med å bruke eddik. Men jeg besluttet at jeg med Guds hjelp skulle seire over vanens makt. Jeg kjempet mot fristelsen, og jeg tok en fast beslutning om at jeg skulle og måtte seire i denne kampen.ROV 394.1

    Jeg var meget syk i flere uker, men jeg fortsatte å si om og om igjen: “Herren kjenner til alt sammen! Hvis jeg må dø, så får jeg dø. Men jeg vil ikke gi etter for lysten til å bruke eddik.” Kampen fortsatte, og i mange uker var jeg meget syk og bedrøvet. Alle mente at jeg ikke kunne leve stort lenger. Du kan tro vi ba inderlig til Gud i denne tiden. De mest brennende bønner ble bedt for meg. Og jeg fortsatte å stå imot trangen til eddik, og til sist seiret jeg. Nå har jeg ingen lyst til å smake slike ting mer. Denne erfaringen har vært av stor verdi for meg. Jeg vant en fullstendig seier.ROV 394.2

    Jeg forteller deg denne erfaringen, fordi jeg håper at den kan være til hjelp og oppmuntring for deg. Jeg håper at du, søster, kan kommoe igjennom denne prøvelsen. Du vil erfare at Gud hjelper sine barn i nødens stund. Hvis du setter deg fore at du vil seire over fristelsen, og at du vil holde ut i kampen, vil du få en meget verdifull erfaring. Hvis du setter hele din viljestyrke inn på å bryte vanens makt, vil du få den hjelpen som du trenger fra Gud. Prøv dette, min søster!ROV 394.3

    Så lenge du fortsetter å gi etter for fristelsen, vil Satan holde fast på din viljekraft for å tvinge deg til å være lydig mot ham. Men hvis du bestemmer deg til å seire over lasten, vil Herren helbrede deg, og han vil gi deg styrke til å stå imot fristelsen. Glem aldri at Kristus er din frelser og beskytter.ROV 394.4

    En sparsom, men tilstrekkelig kost

    (1870) 2T 373,374
    7. Jeg spiser så meget som det er nødvendig for å tilfredsstille kroppens behov. Men når jeg reiser meg fra bordet, har jeg like god appetitt som da jeg begynte å spise, Og når neste måltid begynner, er jeg rede til å ta min porsjon, og ikke noe mer. Hvis jeg skulle spise en dobbel porsjon nå, bare fordi maten smakte så godt, hvordan kunne Jeg da bøye kne og be Gud om å hjelpe meg i arbeidet med å skrive? På grunn av min grådighet ville jeg ikke være i stand til å finne en eneste god ide eller ha en klartanke. Kunne jeg be Gud om å ta seg av den unødvendige belastningen på fordøyelsen? Det ville være å vanære Gud. Det ville være å be Gud hjelpe meg å følge lysten til å spise etter smak og behag. Nei, jeg spiser bare så meget som jeg tror er passende, og så ber jeg Gud om å gi meg styrke til å gjøre det arbeidet som han har gitt meg å utføre. Jeg vet at Gud har hørt mine bønner og gitt meg svar, når jeg har bedt på denne måten.
    ROV 395.1

    Et veldekket bord

    (1870) 2T 487
    8. Jeg har et våldekket bord til alle tider og anledninger. Jeg gjør ingen forandringer hverken for troende eller vantro gjester. Jeg akter ikke å la meg overraske eller være uforberedt til å ta imot en eller et halvt dusin gjester som måtte finne på å besøke oss, Jeg har som regel nok av enkel, sunn mat, som kan stille sulten og gi kroppen næring. Hvis noen skulle ønske å få mer enn dette da må de finne det andre steder. Jeg har hverken smør eller kjøt å på bordet. Kaker har jeg sjelden eller aldri. I alminnelighet har jeg en god forsyning av frukt, godt brød og grønnsaker. Vi har som regel mange gjester, og alle synes å være tilfredse med maten, og de synes å føle seg vel ved den. Våre gjester kommer ikke med en nytelysten appetitt, De setter pris på de rike gavene som Skaperen har gitt oss.
    ROV 395.2

    På reise

    Health Reformer, desember 1870
    9. Mens foreldre og barn spiste sine delikate retter, holdt min mann og jeg vårt enkle måltid til den sedvanlige tiden kl. 13. Vi spiste grahambrød uten smør, men vi hadde en god forsyning av frukt. Vi spiste med god appetitt, og vi var takknemlige for at vi ikke var nødt til å reise omkring med en liten matbutikk for å kunne tilfredsstille en lunefull appetitt. Vi spiste hjertelig, og vi ble ikke sultne før neste morgen. Gutten som solgte appelsiner, nøtter, popkorn og sukkertøy, fant ut at vi var dårlige kunder.
    ROV 395.3

    Situasjonen nødvendiggjør tilpasning

    Brev 88, 1901
    10. For tretti år siden var jeg ofte sykelig og svak. Mange bønner ble bedt for meg. Vi mente at kjøtt var den maten som kunne gi meg styrke og livskraft. Derfor levde jeg hovedsakelig av kjøtt. Men i stedet for å bli sterkere, ble jeg stadig svakere. Jeg besvimte ofte av bare utmattelse. Men så ga Gud meg lys, så jeg fikk se hvordan menneskene skader sine mentale, moralske og fysiske evner ved å spise kjøtt. Jeg så at hele menneskeorganismen blir påvirket av den slags kost. Jeg så at kjøttmat styrker menneskenes dyriske tilbøyeligheter og vekker trang til sterk drikk. Da jeg så dette, sluttet jeg straks med å spise kjøtt. Men noe senere kom jeg til steder der jeg var nødt til å spise litt kjøtt.
    ROV 396.1

    Vanskelig å finne en god kokk

    brev 19c, 1892
    11. Det som bekymrer meg i øyeblikket, er at det er meget vanskelig for meg å finne en som har erfaring i matlaging, en som kan lage den maten jeg kan spise. . . . Maten som jeg nå får, er ikke appetittvekkende. Den har en viss tendens til å slokke matlysten. Jeg vil gjerne gi høyere lønn til kokken enn til noen annen av mine medarbeidere.
    ROV 396.2

    En endelig beslutning om fullstendig kjøttløs kost

    Brev 76, 1895
    12. Siden leirmøtet i Brighton (januar 1894) har jeg bannlyst kjøtt fra mitt kosthold. Det er en overenskomst hos 055 at enten jeg er hjemme eller borte, skal det ikke komme kjøtt på bordet i mitt hus. I nattetimene har jeg ofte fått påminnelser om dette emnet.
    ROV 396.3

    Ms 25, 1894
    13. Vi har rikelig med god melk, frukt og brød. Jeg har helliget mitt bord. Jeg har bannlyst all slags kjøtt. Det er best både for vår fysiske og vår mentale helse å avstå fra å spise kjøtt. Vi må så snart som mulig komme tilbake til Guds opprinnelige plan for menneskenes kost. Fra nå av kommer det ikke kjøtt av noe slag på mitt bord. Og dessertene som krever både tid og anstrengelser for å tilberedes, skal vi klare oss uten. Vi skal i stedet spise rikelig med frukt, og den kan tilberedes på mange forskjellige måter. Ved å følge denne planen vil vi unngå mange av de sykdommene man risikerer å få ved å spise kjøtt av syke dyr. Vi må lære å holde appetitten i tømme, slik at vi kan glede oss over enkel, sunn mat. Og vi må sørge for å få nok mat, slik at ingen skal sulte.
    ROV 396.4

    Etter et år med kjøttløs kost

    Brev 76, 1895
    14. Vi er en stor familie, og dessuten har vi som regel mange gjester. Men jeg setter aldri mer kjøtt og smør på bordet. Vi har en ku, som vi steller selv, og vi bruker melken og fløten. Smør til matlagingen kjøper vi fra gårder som har friske kuer og gode beiter.
    ROV 397.1

    Etter to år med kjøttløs kost

    brev 73a, 1896
    15. Jeg har en temmelig stor familie som skal ha mat. Ofte er vi 16 personer til bords. Blant dem er det voksne menn som arbeider med å pløye eller felle trær. De har meget tungt arbeid, men vi har ikke en smule kjøtt på bordet. Vi har ikke spist kjøtt siden teltmøtet i Brighton. Det har vært min plan lenge at vi skulle avstå helt fra å spise kjøtt. Men så kom det bitre klager fra den ene etter den andre over at de ikke kunne tåle hverken det ene eller det andre. Og de påsto at de kunne tåle kjøtt bedre enn noe annet. Det endte med at vi måtte føye dem, og vi måtte servere kjøtt. . . .
    ROV 397.2

    Alle som besøker oss, er velkommen til å spise sammen med oss, men jeg setter aldri kjøtt på bordet. Jeg serverer mat som består av kornsorter, grønnsaker, frisk frukt og hermetisk frukt. For tiden har vi rikelig mengde av de aller beste appelsiner og sitroner. Dette er de eneste sorter frisk frukt som vi kan få på denne tiden av året.. ..ROV 397.3

    Jeg har skrevet dette for å vise dere hva slags kosthold vi har.ROV 397.4

    Jeg har aldri hatt bedre helse enn jeg har nå. Og jeg har aldri skrevet så meget som jeg gjør nå. Jeg pleier å stå opp kl. 3 om morgenen, og jeg sover aldri om dagen. Men det hender ofte at jeg står opp kl. 3 om natten, og når det er noe spesielt som ligger meg på hjertet, står jeg opp kl. 12. Da skriver jeg ned det som er blitt innprentet i mitt sinn. Jeg priser Herren av hele mitt hjerte, min sjel og min stemme for hans store nåde mot meg.ROV 397.5

    Sparsomt brok av nøtter

    brev 73, 1899
    16. Vi spiser hverken kjøtt eller smør, og vi bruker bare litt melk til matlagingen. På denne tiden av året har vi ikke noe frisk frukt. Men vi har rikelig med tomater. I vår familie har vi snakket meget om nøtter som kan brukes på så mange forskjellige måter. Men vi bruker nå bare en femtepart av den mengde nøtter som er anbefalt i våre oppskrifter.
    ROV 398.1

    En fullverdig, kjøttløs kost

    MS 82, 1901
    17. Da jeg bodde i Cooranbong, fikk vi besøk av mange som var vant til å leve hovedsakelig av kjøtt. Men når de satt ved mitt bord, og når de så ar det ikke fantes en smule kjøtt på bordet, kunne de likevel si: “Hvis vi kunne få slik mat som dette, da kunne også vi greie oss uten kjøtt. Jeg mener at det kostholdet som vi nå har, er tilfredsstillende for oss. Jeg sier til alle i min familie: “Dere får i alle fall ingen sultekost.” Vi må ha mat nok til å tilfredsstille kroppens behov. Vi må ha rikelig med mat. Vi må eksperimentere og studere for å kunne lage virkelig gode og sunne retter. Vi må vokte oss for å leve på sultekost.
    ROV 398.2

    Te og kaffe

    Brev 12, 1888
    18. Jeg har ikke kjøpt te på mange år. Jeg våger ikke å drikke te, fordi jeg kjenner til dens virkninger. Men i tilfelle av kvalme og oppkasting kan jeg bruke te som medisin — aldri som en alminnelig drikk. . . .
    ROV 398.3

    Jeg drikker aldri te unntatt den som er laget av toppene av rødkløver. Og selv om jeg likte vin, te og kaffe, ville jeg likevel ikke bruke disse helseødeleggende narkotiske nytelsesmidlene. For jeg setter pris på en god helse, og jeg ønsker å vise et godt eksempel i alt dette. Jeg vil gjerne være et mønster for andre på avholdenhet og gode gjerninger.ROV 398.4

    Enkel mat

    Brev 150, 1903
    19. Min helse er god. Min appetitt er utmerket. Jeg har funnet ut at jo enklere maten er, og jo færre variasjoner jeg har i kosten, desto bedre er det for helsen.
    ROV 398.5

    Etter lyset som ble gitt i 1903

    brev 45, 1903
    20. Hos oss har vi frokost kl. 6.30 og middag kl. 13.30. Vi spiser ikke aftensmat. Vi ville gjerne ha forandret litt på spisetidene, hvis det ikke hadde vært for det faktum at de passer best for noen av familiens medlemmer.
    ROV 399.1

    Jeg spiser bare to ganger om dagen, og jeg følger fremdeles det lyset som jeg fikk for 35 år siden. Jeg spiser ikke kjøtt. Dette spørsmålet om å spise kjøtt eller ikke, skulle være lett å avgjøre på alle steder der det finnes nok av andre sunne matvarer. Vi har to gode meikekuer, en Jersey-ku og en Holstein-ku. Vi bruker fløten, og vi er tilfredse med det.ROV 399.2

    Brev 62, 1903
    21. Jeg er nå 75 år, men jeg skriver mer enn jeg har gjort noen gang før. Min fordøyelse er god, og min hjerne er klar.
    ROV 399.3

    Vi har et enkelt og sunt kosthold. På vårt bord finnes det hverken smør, kjøtt, ost eller mat som er blandet med fett. For noen måneder siden hadde vi en ung mann i kosten hos oss. Han var ingen troende, og han hadde spist kjøtt i hele sitt liv. Vi gjorde ingen forandring i kostholdet for hans skyld. I de månedene han bodde hos oss, la han på seg ni kilo. Den maten vi ga ham, var langt bedre enn den han var vant til å få. Alle som spiser ved mitt bord, sier at de er meget tilfredse med maten.ROV 399.4

    Ikke bundet av strenge regler

    Brev 127, 1904
    22. Jeg spiser bare den enkleste maten som er tilberedt på den enkleste måten. I flere måneder har maten for det meste bestått av spaghetti og hermetiske tomater, som er kokt sanuuen. Jeg spiser denne retten og noen tvebakker. Som siderett får jeg frukttnos av en eller annen sort, og somme tider får jeg et stykke sitronpai. Tørret mais som blir kokt i meik eller litt fløte, er en annen rett som jeg liker.
    ROV 399.5

    Men de andre medlemmene i familien spiser ikke det samme som jeg gjør. Jeg har ikke satt meg selv opp som et absolutt mønster for dem. Jeg lar hver enkelt følge sine egne ideer om hva de liker og tåler best. Jeg vil ikke binde andres samvittighet til min. I matspørsmålet kan en person ikke være et absolutt mønster for en annen. Når det gjelder maten, er det umulig å lage en regel som passer for alle. Noen i vår familie er svært glade i bønner, men for meg er bønner den rene giften. Smør kommer aldri på mitt bord. Men hvis noen av familien gjerne vil ha litt smør, så kan de få det, men ikke ved bordet. Vi dekker bordet to ganger om dagen, men hvis noen gjerne vil ha litt aftensmat, så har vi ingen regel som forbyr dem det. Men ingen klager på maten, og ingen går misfornøyd fra bordet. Vi har alltid tilstrekkelig av forskjellige sorter sunn og velsmakende mat.ROV 399.6

    Svar til dem som kritiserer E. G. Whites spisevaner

    Brev 50, 1908
    23. Noen har satt ut det ryktet at jeg ikke lever opp til helsereformens prinsipper, slik som jeg har beskrevet dem i mine artikler og skrifter. Men jeg kan si at så vidt jeg vet, har jeg ikke veket av fra disse prinsippene. De som har spist ved mitt bord, kan bevitne at jeg ikke har servert kjøtt for dem. . . .
    ROV 400.1

    Det er mange år siden jeg hadde kjøtt på bordet i mitt hjem. Vi drikker aldri te eller kaffe. Av og til har jeg brukt te som er laget av rødkløverblomster. Men det er få i familien som drikker noe til maten. Vi bruker fløte i stedet for smør, selv om vi har gjester hos oss. Jeg har ikke smakt smør på mange år.ROV 400.2

    Likevel har vi ikke mager kost. Vi har rikelig av hermetisk og tørret frukt. Hvis vi ikke får frukt nok fra vår egen hage, kjøper vi noe. Søster Gray har sendt meg en del steinfrie grapefrukter. En mos som er laget av grapefrukt, er meget velsmakende. Vi dyrker loganbær i hagen, og vi liker dem. Men jordbær trives ikke så godt her på stedet. Av naboene kjøper vi bjørnebær, stikkelsbær, epler og pærer. Vi har en masse tomater. Vi dyrker en sort meget fin mais, og vi tørker store mengder av den til vinterbruk. I nærheten av oss er det nå en helsetnatfabrikk, og der kan vi kjøpe alle de kornproduktene som vi måtte ønske.ROV 400.3

    Vi prøver å bruke sunn dømmekraft i å velge slike sammensetninger av mat som vi kan tåle. Det er vår plikt å bruke sunn fornuft i matspørsmålet, og vi må vise måtehold i alle ting. Vi må lære å resonnere fra årsak til virkning. Hvis vi vil gjøre vår del, vil Herren gjøre sitt for å verne om vår hjerne og vår nervekraft.ROV 400.4

    lover førti år har jeg spist bare to ganger om dagen. Og når jeg har noe ekstra viktig arbeid som må gjøres, innskrenker jeg mengden av den maten jeg spiser. Jeg mener at det er min plikt å avståfra all slags mat som jeg har grunn til å tro vil skape uro i maven. Mitt sinn må være helliget til Gud, og jeg må være på vakt mot alle vaner som kan skade min tenkeevne.ROV 400.5

    Jeg er nå i mitt 81. år, og jeg kan si at vi som en familie ikke lengter etter kjøttgrytene i Egypt. Jeg vet noe om fordelene ved å leve opp til helsereformens prinsipper, og jeg betrakter det som både en forrett og en plikt å leve i ly av helsens lover.ROV 401.1

    Men jeg er bedrøvet over å vite at mange av våre medietnmer ikke er så nøye med å følge helsereformens prinsipper. De som i sine vaner krenker disse prinsippene og ikke gir akt på det lyset som Herren har gitt dem, vil sikkert komme til å edare følgene av sine overtredelser.ROV 401.2

    Jeg har skrevet såpass omstendelig om dette, forat du kan svare dem som har kritisert mine spisevaner. ...ROV 401.3

    Jeg mener at en av grunnene til at jeg har vært i stand til å tale og skrive så meget som jeg har gjort, er at jeg har praktisert strengt måtehold i mine spisevaner. Når jeg ser forskjellige sorter mat og retter foran meg, velger jeg bare slike ting som jeg vet at jeg tåler. På denne måten kan jeg holde mine åndsevner klare. Jeg avstår fra å spise noe som jeg vet vil gjære i maven. Men dette er en plikt som hviler på alle som ønsker å bevare helsen. Vi må resonnere fra årsak til virkning. Det er vår plikt å være måteholdne i alle ting.ROV 401.4

    Alminnelige prinsipper for helsereform

    MS 29, 1897
    24. Herren har gitt meg stort lys om nødvendigheten av en helsereform. Jeg søkte ikke etter dette lyset. Jeg gransket ikke for åfinne det. Jeg har fått det av Herren for å gi det til andre. Jeg underviser folket om alminnelige prinsipper for helsereform. Når jeg sitter til bords sammen med andre, og de stiller meg forskjellige spørsmål, svarer jeg i overensstetnmelse med sannheten. Men jeg har aldri kritisert noen hverken for oppdekningen eller for maten. Jeg mener at dette ville være både upassende og uhøflig.
    ROV 401.5

    Vis toleranse

    Brev 45, 1903
    25. Jeg har ikke satt meg selv opp som et mønster for andre. Det finnes mat som jeg ikke kan tåle. Jeg vet at jeg vil bli syk om jeg spiste av den. Derfor prøvet jeg å finne ut hva som er best for meg. Og når jeg har funnet det, snakker jeg ikke til andre om det. Jeg velger bare de ting som jeg vet at jeg tåler. Det er meget enkle retter, kanskje to eller tre forskjellige sorter mat, som ikke vil lage forstyrrelser i maven.
    ROV 401.6

    Brev 19., 1891
    26. Menneskene er meget forskjellige både i konstitusjon og te?,perament. Kroppens behov er også meget forskjellig hos de uvilie personer. Det som er god mat for en, er kanskje den rene giften for en annen. Derfor er det umulig å gi bestemte regler som påsser for alle. Jeg tåler f. eks. ikke bønner. For meg er de som gift. Men det ville være tåpelig av meg å si til andre at de ikke må spise bønner. Jeg kan ikke spise en skje-full av melkesaus eller drikke litt varm melk uten å bli dårlig. Men andre i familien kan nyte både melk og saus uten å få ubehageligheter. Jeg spiser derfor bare den maten som jeg tåler, og andre må naturligvis spise det de kan like og tåle. I vår familie er vi fullt ut enige om dette. Alle er tilfredse, og jeg har ikke gjort noe forsøk på å bestemme hva de skal spise eller la være å spise.
    ROV 402.1

    En trofast tilhenger av helsereformen

    (1909) 9T 158, 159
    27. Da budskapet om helsereformen først kom til meg, var jeg svak og elendig. Ofte var jeg plaget av besvimelsesanfall. Jeg bønn falt Gud om å hjelpe meg, og Gud viste meg helsereformens store og viktige sak. Han underviste meg om at de som holder hans bud må komme i et hellig samfunn med ham. De må vise måtehold i mat og drikke, og de må bevare legeme og sinn i den best mulige helse tilstand for å kunne tjene ham. Dette lyset har vært til stor velsignelse for meg. Jeg besluttet straks å følge helsereformen, og jeg visste at Gud ville styrke og hjelpe meg. Til tross for min høye alder har jeg bedre helse i dag enn i mine yngre år.
    ROV 402.2

    Noen har sagt at Jeg Ikke har fulgt de helsepnnslppene som jeg har anbefalt og forsvart i mine artikler og skrifter. Men jeg kan bare si at jeg har vært en trofast tilhenger av helserefonnen. Min egen familie vet at dette er sant.ROV 402.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents