Kapittel 7—Dåpen

Guds rike er kommet nær — Hans dåp et eksempel — Himmelen åpnet seg Dette er min sønn

Da tiden kom da Jesus skulde begynne sin lærergjerning, drog han først til elven Jordan og ble døpt av Døperen Johannes. Johannes var sendt ut for å berede veien for Frelseren. Han hadde prekt i ørkenen og sagt: «Guds rike er kommet nær, omvend eder.» Mark. 1, 15. Store skarer samlet seg omkring ham. Mange ble overbevist om sine synder og ble døpt av ham i Jordan.KF 39.1

Gud hadde åpenbart for Johannes at Messias en gang skulde komme til ham og be om å bli døpt. Han hadde også lovt å gi ham et tegn slik at han kunde vite hvem Jesus var.KF 39.2

Da Jesus kom, så Johannes i hans ansikt så tydelige tegn på et hellig liv, at han unnslo seg og sa: «Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» Matt. 3, 14. 15. Da Jesus sa dette, kom det samme himmelske lys til syne i hans ansikt som Simeon hadde sett. Johannes førte da Jesus ned i den vakre Jordanelvens vann og døpte ham der mens alt folket så på. Jesus ble ikke døpt for å vise anger over synden, for han hadde aldri syndet. Men han gjorde det for å gi oss et eksempel.KF 39.3

Da han var kommet opp av vannet, knelte han ned på elvebredden og bad. Aldri før hadde englene hørt en slik bønn. De lengtet etter å bringe sin anfører et budskap om Faderens velbehag. Men nei, Faderen selv svarte på sin Sønns bønn. Direkte fra tronen strålte herligheten ut. Himmelen åpnet seg, «og han sa Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham».KF 39.4

Hans ansikt og hele hans skikkelse strålte av Guds herlighets lys. Og fra himmelen lød Guds røst, som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Matt. 3, 16. 17.KF 40.1

Da Guds herlighet omringet Jesus, og røsten fra himmelen lød, visste Johannes at det var verdens Forløser han hadde døpt. Den Hellige Ånd hvilte over ham, og mens han pekte på Jesus med utrakt hånd, ropte han: «Se der Guds lam som bærer verdens synd!» Joh. 1, 29.KF 40.2

Den herligheten som hvilte over Kristus, var et bevis på Guds kjærlighet til oss. Frelseren kom som vårt eksempel, og likeså sikkert som Gud hørte hans bønn, vil han høre vår.KF 40.3

De mest trengende, de mest syndige, de mest foraktede kan få adgang til Faderen. Når vi kommer til ham i Jesu navn, vil den røsten som lød for Jesus, også lyde for oss: Dette er mitt barn, det elskede, i hvem jeg har velbehag.KF 40.4