Kapittel 27—Gå og si det til mine disiple

Kvinnene ved graven - Han er ikke her — «Rabbuni!» — Offeret godkjent av Faderen

Lukas sier i fortellingen om Frelserens begravelse, der han taler om kvinnene som var med ham ved korsfestelsen: «Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de seg stille etter lovens bud.» Luk. 23, 56.KF 143.1

Frelseren ble begravd på fredag, den sjette dag i uken. Kvinnene gjorde i stand velluktende urter og salver som de skulde salve sin Herre med. Dette la de til side til sabbaten var over. De vilde ikke engang gjøre så meget som å salve Jesu legeme på sabbaten.KF 143.2

«Og da sabbaten var til ende, . . . meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp.» Mark. 16, 1. 2.KF 143.3

Da de nærmet seg hagen, så de med forundring hele himmelen opplyst og kjente at jorden skalv under deres føtter. De skyndte seg til graven og ble enda mer forundret da de fant at stenen var veltet vekk og den romerske vakten ikke var der. Maria Magdalena var først kommet til graven. Da hun så at stenen var veltet vekk, skyndte hun seg av sted for å fortelle disiplene det. Da de andre kvinnene kom til, la de merke til at et lys skinte omkring graven. Og da de kikket inn, fant de den tom.KF 143.4

Som de nølte der ved graven, fikk de plutselig øye på en vakker ung mann i skinnende klær som satt ved graven. Det var den engelen som hadde veltet vekk stenen, og han sa til dem:KF 143.5

«Frykt ikke! jeg vet at I søker etter Jesus, den korsfes-tede; han er ikke her; han er oppstanden, som han sa; kom Og se stedet hvor han lå! Og gå av sted i hast og si til hans disipler at han er oppstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham.» Matt. 28, 5 — 7. Da kvinnene igjen kikket inn i graven, så de en annen skinnende engel som sa til dem: «Hvorfor søker I den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag!» Luk. 24, 5 — 7. Dernest talte englene til dem om Kristi død og oppstandelse. De gjorde kvinnen oppmerksom på de ord som Kristus hadde talt til dem da han tidligere fortalte dem at han skulde korsfestes og oppstå. De forstod nå betydningen av det Jesus hadde sagt, og med nytt håp og mot skyndte de seg av sted for å fortelle den gledelige nyhet.KF 144.1

Maria hadde ikke vært til stede da dette gikk for seg, men nå kom hun tilbake sammen med Peter og Johannes. Da de andre vendte tilbake til Jerusalem, ble Maria igjen ved graven. Hun kunde ikke forlate stedet før hun fikk vite hvor det var blitt av hennes Herres legeme. Mens hun stod der og gråt, hørte hun en stemme som spurte: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?»KF 144.2

Hennes øyne var så tilsløret av tårer at hun ikke la merke til hvem det var som talte til henne. Hun trodde det var urtegårdsmannen, og sa bønnfallende til ham: «Herre! dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham.»KF 145.1

Hun tenkte at dersom den rike mannens grav ble betraktet som et altfor ærefullt sted for hennes herre, vilde hun selv se å finne et sted til ham. Men nå lød Jesu egen stemme for hennes øre. Han sa:KF 145.2

«Maria!»KF 145.3

Straks tørket hun tårene vekk og så at det var Jesus, og i sin store glede glemte hun at han hadde vært korsfestet, og hun strakte hendene ut imot ham og ropte: «Rabbuni!» (Mester.)KF 145.4

Da sa Jesus til henne: «Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke faret opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» Joh. 20, 15 — 17.KF 145.5

Jesus vilde ikke ta imot hyllest av sine etterfølgere før han visste at hans offer var godkjent av Faderen. Han for opp til de himmelske saler og fikk av Gud selv den forvissning at hans soning for menneskenes synd hadde vært fullstendig, så at de ved hans blod kunde få evig liv.KF 145.6

All makt i himmelen og på jorden ble gitt Livets Fyrste, og han vendte tilbake til sine etterfølgere i denne syndige verden forat de skulde få del i hans kraft og herlighet.KF 145.7