Etter at Jesus var døpt, ble han av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Kristus ble ført av Guds Ånd da han gikk ut i ørkenen. Han gikk ikke for å bli fristet. Han ønsket å være alene forat han kunde grunde på sin misjon og sin gjerning.KF 41.1

Ved bønn og faste skulde han berede seg for den blodbestenkte stien han skulde gå inn på. Men Satan visste hvor Frelseren var gått, og han kom dit for å friste ham.KF 41.2

Da Kristus gikk bort fra Johannes, lyste hans ansikt av Guds herlighet, men etterat han var kommet ut i ørkenen, forsvant denne herligheten. Verdens synd var lagt på ham, og hans ansikt bar preg av en slik sorg og angst som ikke noe menneske har følt. Han led for syndere.KF 41.3

Adam og Eva hadde i Eden vært ulydige mot Gud da de spiste av den frukten som var forbudt dem. Det var deres ulydighet som brakte synd, sorg og død inn i verden. Kristus kom for å gi oss et eksempel på lydighet. Da han hadde fastet 40 dager ute i ørkenen, vilde han ikke vike fra sin Faders vilje, enda det var maten til ham selv det gjaldt.KF 41.4

Våre stamfedre ble fristet på appetittens område, og dette var årsaken til at de falt. Ved denne lange faste skulde Kristus vise at en kan beherske appetitten. Satan fristet menneskene til å gi etter for syndige tilbøyeligheter, for slikt vil svekke legemet og sløve for-standen. Da vet han at han lettere kan forføre og forderve dem.KF 41.5

Men det eksempel Kristus gav, viser at hvert syndig ønske må beseires. Appetitten skal ikke herske over oss, men vi skal herske over den. Da Satan først trådte fram for Kristus, viste han seg som en lysets engel. Han gav seg ut for å være et sendebud fra himmelen. Han sa til Jesus at det ikke var hans Faders vilje at han skulde lide så meget. Han skulde bare vise sin villighet til å lide. Da Jesus led hungerens verste kvaler, sa Satan til ham: «Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød.»KF 43.1

Men Frelseren var kommet for å leve som et eksempel for oss, og derfor måtte han lide slik som menneskene lider. Han måtte ikke gjøre et mirakel til gagn for seg selv. Alle mirakler han gjorde, skulde være til beste for andre mennesker. Derfor svarte han på dette kravet fra Satan: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»KF 43.2

På denne måten viste han at det ikke er av så stor betydning å forsyne seg med mat som det er å vise lydighet mot Guds Ord. De som lyder Guds Ord, har løfte om alt de trenger for dette livet, og de har også løfte om evig liv.KF 43.3

Det lyktes derfor ikke Satan å beseire Kristus i denne første store fristelsen. Så tok han Jesus med seg opp på tempelets tinde i Jerusalem og sa: «Er du Guds Sønn, da kast deg ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, forat du ikke skal støte din fot på noen sten.»KF 43.4

Her fulgte Satan Jesu eget eksempel og siterte et skriftsted. Men løftet i dette skriftstedet gjelder ikke dem som med forsett utsetter seg for fare. Gud har ikke sagt at Jesus skulde kaste seg ned fra tempelet. Jesus vilde ikke gjøre dette for å behage Satan. Han sa: «Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»KF 43.5

Vi bør forlate oss på vår himmelske Faders omsorg. Men vi må ikke gå på slike steder han ikke har sendt oss. Vi må ikke gjøre noe som han har forbudt oss. Gud er nådig og villig til å tilgi, og derfor er det noen som sier at vi trygt kan være ulydige mot ham. Men dette er formastelse. Gud vil tilgi alle som søker forlatelse og avstår fra sine synder, men han kan ikke velsigne dem som viser ulydighet mot ham.KF 43.6

Nå viste Satan seg som den han virkelig var — fyrsten over mørkets makter. Han tok Jesus med seg opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker. Solen kastet sine stråler på prektige byer, marmorpalasser, fruktbare marker og vingårder. Satan sa: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg.»KF 44.1

Bare et øyeblikk betraktet Kristus denne scenen, og så vendte han seg bort. Satan hadde stilt verden fram for ham i det mest tiltrekkende lys, men Frelseren gjennomskuet den utvortes skjønnhet. Han så verdens usselhet og synd, verden uten Gud. All denne elendighet var en følge av at menneskene hadde vendt seg bort fra Gud og tilbedt Satan i stedet.KF 44.2

Kristus var fylt av lengsel etter å gjenløse det som var fortapt. Han lengtet etter at verden igjen kunde bli kledd i sin Eden-skjønnhet. Han ønsket at menneskene kunde komme i en fordelaktig stilling overfor Gud igjen.KF 44.3

Han motstod fristelsen i syndige menneskers sted. Han måtte være seiervinner forat de kunde vinne seier, forat de kunde bli lik englene og bli verdige til å bli innlemmet som Guds barn. Da Satan krevde at Kristus skulde tilbe ham, svarte Jesus: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Matt. 4, 3 — 10.KF 44.4

Kjærlighet til verden, lyst til makt, verdslige fornøyelser, alt som drar menneskene bort fra å tilbe Gud, var innbefattet i denne store fristelsen som lokket Kristus. Satan tilbød Kristus verden og all dens rikdom hvis han vilde vise aktelse for de prinsipper som hørte den onde til. På samme måte stiller Satan fram for oss de fordeler vi kan få hvis vi vil handle uriktig. Han hvisker til oss: «Skal du ha framgang i denne verden, må du tjene meg. Det er ikke så nøye med sannhet og ærlighet. Følg mitt råd, så vil jeg gi deg ære, lykke og rikdom.» Følger vi et slikt råd, tilber vi Satan i stedet for Gud, og dette vil bare bli til elendighet og ruin for oss.KF 44.5

Kristus har vist oss hva vi bør gjøre når vi blir fristet. Da han sa til Satan: «Bort fra meg,» kunde fristeren ikke stå seg imot en slik befaling. Han måtte gå. Skuffet i sine hensikter og skjelvende av hat og vrede forlot opprørsfyrsten verdens Forløser.KF 45.1

Striden var over for denne gang. Den seier Kristus vant, var likeså fullstendig som det nederlag Adam led. På samme måte kan vi stå imot fristelsen og overvinne Satan. Herren sier til oss: «Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder; hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder!» Jak. 4, 7. 8.KF 45.2

Når fristeren angriper deg, må du ikke se på omstendighetene, heller ikke på din egen svakhet, men bare på kraften i Ordet. All den styrken som finnes i det, er din. «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot deg.»KF 45.3

Guds rike er kommet nær — Hans dåp et eksempel — Himmelen åpnet seg Dette er min sønn

Se der Guds lam! — Bryllupet i Kana — Hans egne tok ikke imot ham Guds lov opphøyet — Verdens lys — Hvem er min neste?