Dagen da Kristus skal komme igjen, vil bare bli en ødeleggelsesdag for de onde. Den blir en forløsningsdag ikke bare for Guds folk, men også for selve jorden. Gud skapte jorden forat den skulde være et hjem for menneskene. Her bodde Adam i den prektige hagen som Skaperen selv hadde forskjønnet, og om synden har fordervet Guds verk, har Skaperen likevel ikke helt forlatt menneskeslekten eller forandret sin hensikt med denne vår jord.KF 165.1

Til denne jord ble engler sendt ut med forløsningens budskap, og fjellene og dalene har gitt gjenlyd av deres gledesanger. Guds egen Sønn har selv gått her nede på denne jord. Og i over 6000 år har jorden med sine vakre landskaper og de rike gaver den har brakt fram til opphold for menneskene, vært et vitnesbyrd om Skaperens kjærlighet.KF 165.2

Denne samme jord skal bli menneskenes evige hjem når den blir renset fra syndens forbannelse. Om jorden sier Skriften at Gud «ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» Es. 45, 18. Og «alt hva Gud gjør, det varer evig». Pred. 3, 14.KF 165.3

Derfor sa vår Frelser i bergprekenen: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.» Matt. 5, 5. Derfor hadde også salmisten skrevet for lenge siden: «De saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred.» Sal. 37, 11.KF 165.4

Her stemmer disse Skriftens ord overens: «Den rettferdige får sin lønn på jorden.» «De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.» Ord. 11, 31; Sal. 37, 29.KF 167.1

Ilden på den ytterste dag skal ødelegge «de himler som nå er og jorden», men det skal stå fram «nye himler og en ny jord». 2 Pet. 3, 7. 13. Himlene og jorden skal fornyes.KF 167.2

«Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.» 1 Kor. 2, 9.KF 167.3

Ikke noe menneskelig språk kan fullt ut skildre de rettferdiges herlige lønn. Bare de som en gang får se den, skal kunne begripe det. Vi kan ikke fatte herligheten av Guds paradis. Og likevel kan vi oppfange glimt av dette landet nå, for «oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd». 1 Kor. 2, 10. De bilder Bibelen gir oss av dette landet, er i sannhet dyrebare for vårt hjerte.KF 167.4

Der skal den himmelske hyrde lede sin hjord til levende vannkilder. Livets tre bærer sin frukt hver måned, og bladene på trærne skal være til lægedom for folkene. Der er strømmer som stadig rinner klare som krystall, og ved bredden av dem er løvrike trær som kaster sin skygge over de stier som er banet for de forløste. Der blir de utstrakte herlige slettene avløst av symmetriske høyder i det fjerne, og Guds fjell hever seg majestetisk med sine statelige topper. Ved disse fredelige sletter og levende vannkilder skal Guds folk som så lenge har vært pilegrimer og udendinger, få sitt hjem.KF 167.5

«Mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.» Es. 32,18; 60, 18.KF 167.6

«Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete. . . . Mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.» Es. 65, 21. 22.KF 167.7

«Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje.» «I stedet for tornebusker skal det vokse opp cypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter.» Es. 35, 1; 55, 13KF 168.1

«Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, ... og en liten gutt skal drive dem.» «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.» Es. 11, 6. 9.KF 168.2

Der skal ingen tåre rinne mer. Der skal det ikke finnes noe likfølge, ingen sørgedrakt. «Døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» «Ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.» Åp. 21, 4; Es. 33, 24.KF 168.3

Der skal det nye Jerusalem, hovedstaden på den herlige nye jord, «være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd». Dens lys er «som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis». «Folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.» Es. 62, 3; Åp. 21, 11. 24.KF 168.4

Herren sier: «Jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk.» «Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» Es. 65, 19; Åp. 21, 3.KF 168.5

På den nye jord skal bare rettferdighet bo. «Intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn.» Åp. 21, 27. Guds hellige lov vil bli holdt i ære av hvert eneste vesen under solen. De som har vist sin trofasthet mot Gud ved å holde hans bud, skal bo hos ham.KF 168.6

Fårene og geitene — Som i Noahs dager — Våk og be