Kapittel 3—Vismennenes besøk

Vi har sett hans stjerne i Østen — Herodes forferdet Gull, røkelse og myrra

Gud ønsket at menneskene skulde kjenne til Kristi komme til jorden. Prestene skulde ha lært folket å vente på Frelseren, men de visste ikke engang selv at han var kommet. Derfor sendte Gud engler til hyrdene for å fortelle dem at Kristus var født og også hvor de kunde finne ham.KF 21.1

Slik var det også da Jesus ble stilt fram i tempelet. Det var noen der, Simeon og Anna, som tok imot ham som Frelser. Gud hadde spart deres liv så de skulde få denne dyrebare anledning til å vitne at Jesus var den Messias som var lovt.KF 21.2

Det var Guds hensikt at ikke bare jødene, men alle andre skulde vite at Kristus var kommet. Langt borte i Østerland var det vismenn som hadde lest profetiene om Jesu komme og trodde at hans komme var nær. Jødene kalte disse mennesker for hedninger, men de var ikke avgudsdyrkere. De var oppriktige mennesker som ønsket å kjenne sannheten og gjøre Guds vilje.KF 21.3

Gud ser på hjertet, og han visste at han kunde stole på disse menn. De var bedre skikket til å ta imot lyset fra himmelen enn de jødiske prestene som var fylt med egennytte og hovmot. Disse vismennene var filosofer. De hadde lagt merke til Guds verk i naturen og hadde på den måten lært å elske ham. De hadde gitt akt på stjernene og kjente deres gang. De gledet seg når de betraktet himmellegemene på deres bevegelser i natten. Hvis en ny stjerne viste seg, hilste de tilsynekomsten av den som en stor begivenhet.KF 21.4

Det var slik disse menn hadde lagt merke til et underlig lys på himmelen den natten da englene kom til hyrdene på Bedehemsmarkene. Dette lyset var den herligheten som flommet om engleskaren. Da dette lyset døde bort, hadde de sett noe som liknet en ny stjerne på himmelen. Straks kom de til å tenke på den profetien som sier: «En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.» 4 Mos. 24, 17. Var denne stjernen et tegn på at Messias var kommet? De bestemte seg til å følge den og se hvor den vilde føre dem hen. Og den førte dem til Judea. Men da de kom i nærheten av Jerusalem, ble skinnet fra stjernen så svakt at de ikke kunde følge den lenger. De tenkte straks at jødene var i stand til å fortelle dem hvor Frelseren var, og derfor gikk de inn i Jerusalem og spurte: «Hvor er den jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.KF 22.1

Men da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten.»KF 23.1

Herodes syntes ikke om å høre om en konge som kanskje i tidens løp skulde stige opp på hans trone. Derfor hadde han en privat samtale med vismennene og spurte dem hva tid de første gang så stjernen. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Gå og spør nøye om barnet; og når I har funnet det, da si meg til, forat også jeg kan komme og tilbe det!»KF 23.2

Da vismennene hørte dette, drog de straks videre. «Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over det sted hvor barnet var.» «Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og opplot sine gjemmer og bar fram gaver til det: gull og røkelse og myrra.» Matt. 2, 2 — II.KF 23.3

Vismennene brakte med seg til Jesus det beste de hadde. Med dette har de satt et eksempel for oss. Mange gir gaver til sine jordiske venner, men de har ingen ting å gi vår himmelske venn som har gitt dem så mange velsignelser. Slik bør vi ikke gjøre. Vi bør bringe fram for Kristus det beste vi har — av vår tid, våre penger, vår kjærlighet og aktelse.KF 23.4

Vi kan gi til ham ved å gi til de fattige for å hjelpe dem i deres nød, og vi kan undervise menneskene om Frelseren. På den måten kan vi være med og frelse dem som han døde for. Slike gaver vil Jesus i rikt monn velsigne.KF 23.5