Isin barndom bodde Jesus i en liten landsby mellom fjellene. Han var Guds Sønn og kunde slått seg ned hvor som helst på jorden. Han vilde ha vært en pryd for hvilken by det så var, men han kom ikke i de rikes hjem eller i kongers palasser. Han valgte å bo blant fattige i Nasaret.KF 27.1

Jesus ønsker at de fattige skal vite at han kjenner deres prøver. Han har gått igjennom alt hva de må gå igjennom. Han kan ha medynk med dem og hjelpe dem.KF 27.2

Bibelen sier om de tidligste årene i Jesu liv: «Barnet vokste og ble sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.» «Og Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» Luk. 2, 40. 52.KF 27.3

Jesus var flittig og hadde lett for å lære. Han hadde en klar evne til å fatte og var i høy grad klok og tankefull for sin alder. Men likevel var han svært naturlig og barnlig i sin oppførsel, og han vokste både i kroppsog sjelsstyrke slik som andre barn vokser. Men Jesus liknet ikke andre barn i alt. Han hadde alltid et mildt og uegennyttig sinnelag, alltid var han villig til å hjelpe andre, han var tålmodig og sanndru. For det som var rett, stod han fast som en klippe, men på samme tid var han vennlig og forekommende mot alle i hjemmet, og hvor som helst han ellers oppholdt seg, var han meget behagelig i sin omgang.KF 27.4

Han var også oppmerksom og vennlig mot de gamle og fattige, og selv mot de umælende dyr viste han stor vennlighet. Han tok seg ømt av den lille sårede fuglen. Og alt som det var liv i, følte seg lykkelig når han var i nærheten.KF 28.1

På Kristi tid var jødene svært omhyggelige med barnas oppdragelse. De hadde skoler i forbindelse med synagogene eller der de ellers kom sammen til gudsdyrkelse. Lærerne ble kalt rabbinere, og ble betraktet som meget lærde folk. Jesus gikk ikke i disse skolene, for de lærte der meget som ikke var sant. De studerte menneskers læresetninger i stedet for Guds Ord, og disse læresetningene var ofte i strid med det Gud hadde sagt gjennom profetene. Ved Den Hellige Ånd underviste Gud selv Maria om hvordan hun skulde oppdra hans sønn. Maria underviste Jesus i De hellige skrifter, og han leste og studerte dem for seg selv.KF 28.2

Jesus hadde også lyst til å granske de underfulle tingene Gud hadde frambrakt på jorden og i himmelen. I denne naturens bok så han trær og planter og dyr og solen og stjernene. Han gav akt på dem dag for dag og forsøkte å lære noe av dem og finne ut den sanne årsak til alt. Hellige engler var hos ham og hjalp ham til å forstå disse tingene om Gud. Mens han vokste i høyde og kroppsstyrke, gikk han på denne måte også fram i kunnskap og visdom.KF 28.3

Hvert barn kan skaffe seg kunnskap på samme måte som Jesus gjorde. Vi bør strebe etter å lære bare det som er sant og godt. Villfarelse og fabler er til ingen nytte. For oss er det bare sannheten som har npen verdi, og den kan vi lære av Guds Ord og hans gjerninger. Når vi grunder på dem, vil englene hjelpe oss til å forstå alt. Vi kommer da til å få forstand på vår himmelske Faders visdom og godhet. Sinnet vil bli styrket, og hjertet renset, og vi vil bli mer lik Jesus.KF 28.4

Hvert år drog Josef og Maria opp til Jerusalem til påskefesten. Da Jesus var tolv år gammel, tok de ham med seg. Dette var en behagelig reise. Folk gikk til fots eller red på okser og esler, så det tok flere dager på en slik reise. Avstanden fra Nasaret til Jerusalem er over 100 km.KF 29.1

Fra alle deler av landet og likedan fra andre land kom folk sammen til denne høytiden, og de som var fra samme sted, slo seg gjerne sammen til et stort følge på veien. Denne høytiden ble holdt i slutten av mars eller begynnelsen av april. Da var det vår i Palestina, og det var en overflod av blomster. En yndig fuglesang fylte luften.KF 29.2

På reisen fortalte foreldrene barna om hvor vidunderlig Gud hadde styrt alt sammen for Israel i tidene som var gått. Ofte stemte de i noen av Davids vakre salmer.KF 31.1

På Kristi tid var folk blitt lunkne og formelle når det gjaldt gudstjenesten. De tenkte mer på sine egne fornøyelser enn på Guds godhet mot dem. Men slik var det ikke med Jesus. Han tenkte gjerne på Gud. Når han stod i tempelet, gav han nøye akt på prestene og det arbeid de drev på med. Han bøyde seg sammen med de andre som var til stede, når de knelte ned for å tilbe, og han tok del med dem i deres lovsanger.KF 31.2

Hver morgen og kveld ble et lam ofret på alteret. Dette skulde forestille Frelserens død. Da barnet Jesus betraktet dette uskyldige offerdyret, underviste Den Hellige Ånd ham om betydningen av denne handlingen. Han visste at han selv, som det Guds lam, måtte dø for menneskenes synder.KF 31.3

Med slike tanker i sinnet ønsket Jesus helst å være alene. Han ble derfor ikke sammen med foreldrene sine i tempelet. Så da de tok fatt på hjemreisen, var han ikke med. I et værelse som stod i forbindelse med tempelet, var det en skole hvor rabbinerne underviste, og hit inn kom barnet Jesus etter en. tids forløp. Han satt sammen med de andre unge ved de berømte læreres føtter og lyttet til deres ord.KF 31.4

Jødene hadde mange falske forestillinger om Messias. Dette visste Jesus, men han motsa ikke disse lærde menn. Som en interessert tilhører rettet han spørsmål om hva profetene hadde skrevet.KF 31.5

Det 53. kapitel hos Esaias taler om Frelserens død, og Jesus leste dette kapitelet og spurte hva det betydde. Rabbinerne kunde ikke svare på dette. De begynte å spørre ut Jesus og forundret seg over det kjennskap han hadde til Skriften. De merket at han forstod seg bedre på Bibelen enn de gjorde. De innså at deres lære var feil, men de hadde ikke lyst til å tro noe annet. Likevel var Jesus så mild og beskjeden at de ikke kunde bli sint på ham. De ønsket å beholde ham som elev og lære ham å forklare Bibelen slik som de gjorde.KF 31.6

Da Josef og Maria forlot Jerusalem på hjemreisen, la de ikke merke til at Jesus ble tilbake. De trodde at han var sammen med noen av deres venner i reisefølget. Men da de skulde slå leir for natten, savnet de ham, for han var alltid så flink til å hjelpe dem. De søkte etter ham blant alle de reisende, men forgjeves. Da ble Josef og Maria svært redde. De husket hvordan Herodes hadde søkt å drepe Jesus da han var et lite barn, og de fryktet for at noe ondt kunde ha tilstøtt ham.KF 32.1

Med tungt sinn vendte de tilbake til Jerusalem, men ikke før på den tredje dagen fant de ham. Stor ble deres glede da de så ham igjen, og likevel mente Maria at det var hans skyld at han hadde forlatt dem. Hun sa: «Barn, hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.»KF 32.2

«Hvorfor lette I etter meg?» svarte Jesus. «Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?» Luk. 2, 48. 49.KF 32.3

Da Jesus uttalte disse ord, pekte han opp mot himmelen. Hans ansikt strålte av et lys som forundret dem. Jesus visste at han var Guds Sønn, og at han hadde gjort det Faderen hadde sendt ham til jorden for å utrette. Maria glemte aldri disse ord. I de følgende årene lærte hun bedre å forstå den virkelige betydningen av dem.KF 32.4

Josef og Maria elsket Jesus, og likevel hadde de vist en likegyldighet så de mistet ham. De hadde glemt selve den gjerningen som Gud hadde betrodd dem. Ved en dags forsømmelse hadde de mistet Jesus. På samme måte gir mange i dag slipp på Jesu selskap. Når vi ikke bryr oss om å tenke på ham eller be til ham, når vi taler likegyldige, uvennlige eller onde ord, så skiller vi oss fra Jesus. Uten ham er vi ensomme og bedrøvet. Men hvis vi virkelig ønsker hans sel- skap, så vil han alltid være hos oss. Vår Frelser ønsker å være hos dem som lengter etter å være i hans nærhet. Han kan opplyse det fattigste hjem og glede det ydmyke hjerte.KF 32.5

Enda Jesus visste at han var Guds Sønn, gikk han hjem med Josef og Maria til Nasaret. Til han var 30 år gammel, var han dem underdanig.KF 33.1

Han som i himmelen hadde vært fører for englehæren, var her på jorden en elskelig og lydig sønn. De alvorlige tankene som hadde trengt seg inn i hans sinn ved tjenesten i tempelet, gjemte han i sitt hjerte. Han ventet til den tid Gud hadde bestemt med å begynne det verk som var betrodd ham.KF 33.2

Jesus levde i en fattig bondes hjem. Trofast og villig gjorde han sitt for å hjelpe til med å underholde familien. Så snart han ble gammel nok, lærte han et håndverk og arbeidet som tømmermann sammen med Josef. Som en arbeidsmann med enkle arbeidsklær gikk han gjennom gatene i byen til og fra sitt arbeid. Han brukte ikke sin guddomskraft til å lette sine egne byrder i livet. Ved sitt arbeid i barndommen og ungdommen vokste Jesus og ble sterk på legeme og sjel. Han forsøkte å bruke alle sine krefter på en slik måte at han kunde beholde sunnheten og utføre det beste arbeid til enhver tid. Alt han gjorde, gjorde han godt. Han ønsket å bli fullkommen også når det gjaldt å bruke verktøy. Ved sitt eksempel lærer han oss at vi bør være flittige, at vi bør gjøre arbeidet vårt riktig og godt, og at slikt arbeid er hederlig. Alle bør finne noe å bestille som kan gagne både dem selv og andre.KF 33.3

Guds hensikt var at arbeidet skulde være en velsignelse for oss, og han finner behag i de barna som villig gjør sin del av pliktene i hjemmet og letter de byrder faren og moren må bære. Slike barn vil dra ut fra hjemmet og bli til velsignelse for andre.KF 34.1

De unge som søker å være til behag for Gud i alt de foretar seg, slike som gjør det som er rett, for rettens egen skyld, vil bli til nytte i verden. Den som er tro i en ringe stilling, vil bli skikket for en høyere.KF 34.2

Jesus er vårt eksempel. Det er mange som ivrig studerer ham i hans offentlige virksomhet, men de legger ikke merke til lærdommene fra hans tidligere år. Det er det livet Jesus levde i hjemmet som er forbildet for alle barn og all ungdom.KF 34.3

Barnemordet i Betlehem — De er døde som stod barnet etter livet — Tilbake til Nasaret

Å frykte Herren er visdom — Alene med Gud — Trøst til de trette