Kapittel 1—Jesu fødsel

Betlehem, Davids by — Fra himmelens herlighet til krybben i stallen — Jeg forkynner eder en stor glede

Iden lille byen Nasaret, midt oppe i Galileas fjell, bodde Josef og Maria, som er kjent som Jesu jordiske foreldre. Josef var av Davids slekt eller familie, og da det gikk ut en befaling om at folket skulde skrives i manntall, måtte han dra til Betlehem, Davids by, for å bli skrevet inn der.KF 11.1

Det var en besværlig reise slik som samferdselsmidlene var den gang, og Maria som fulgte sin mann, var svært trett da de nådde fjellet der Betlehem lå.KF 11.2

Hun lengtet etter et stille sted så hun kunde hvile ut, men herbergene var alt fulle. Og mens de rike og stolte ble vartet opp, måtte dette fattige paret søke ly i en tarvelig bygning der dyrene holdt til.KF 11.3

Josef og Maria hadde lite av denne verdens gods, men de eide Guds kjærlighet i hjertet, og dette gjorde at de var glade og tilfredse. De var barn av den himmelske konge, som nå vilde vise dem en større ære enn alle andre. Englene hadde voktet over dem på hele reisen, og da det ble kveld og de gikk til hvile, var de ikke alene. Englene var ennå hos dem.KF 11.4

Her i denne stusslige stallen ble Jesus, vår Frelser, født og lagt i en krybbe. I denne simple krybben lå den høyestes sønn, han som hadde bodd i herlighet i de himmelske saler. Før Jesus kom til jorden, var han fører for englenes store hær. Morgenrødens herligste og ypperste sønner gjorde hans ære kjent ved skapelsen. De gjemte ansiktet for ham når han satt på tronen. De kastet sine kroner ned for hans føtter og lovpriste hans majestet og velde.KF 11.5

Dette herlige vesen elsket likevel stakkars syndere, og han tok en tjeners skikkelse på seg forat han kunde lide og dø for oss.KF 12.1

Jesus kunde ha blitt hos sin Far og båret en kongelig krone og kledning, men for vår skyld oppgav han himmelens rikdom og kom hit til jorden i fattigdom. Han forlot sin høye stilling i himmelen blant englene som elsket ham. Han gav avkall på tilbedelse fra engleskaren og kom hit hvor han ble spottet og vanæret av ugudelige mennesker. På grunn av sin kjærlighet til oss valgte han å gå gjennom motgang og gjenvordigheter og å lide en vanærende død.KF 12.2

Alt dette gjorde Kristus for å vise oss hvor høyt Gud elsker oss. Han levde her på jorden for å vise oss hvordan vi kan ære Gud ved å være lydige mot hans vilje. Han gjorde dette forat vi skulde følge hans eksempel og til sist få en bolig hos ham i himmelhjemmet.KF 12.3

Prestene og de fornemme blant jødene var ikke ferdige til å by Jesus velkommen. De visste at Frelseren snart skulde komme, men de mente han skulde bli en stor konge som vilde gjøre dem rike og mektige. De var for stolte til å tenke seg Messias som et hjelpeløst barn. Derfor gjorde Gud det ikke kjent for dem at Kristus ble født. Han sendte dette glade budskap til noen hyrder som voktet hjorden på markene ved Betlehem. De var fromme menn, disse hyrdene, og når de voktet fåreflokken om natten, talte de sammen om den Frelser som var lovt dem, og bad inderlig om at han måtte komme. Som svar sendte Gud dem strålende sendebud fra lysets trone for å undervise dem.KF 14.1

«Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! Og det skjedde da englene var faret fra dem opp til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! Og de skyndte seg og kom og fant både Josef og Maria, og barnet som lå i krybben; og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt av hyrdene; men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.»Luk. 2, 9 — 19.KF 15.1

Evangeliet om Betlehem er et emne som aldri blir uttømt. I det ligger hele dypet «av rikdom og visdom og kunnskap om Gud» gjemt. Vi undrer oss over Frelserens offer da han byttet himmelens trone med krybben, og valgte å være blant dyrene i stallen framfor å ha selskap med englene i himmelen. Hans komme var en irettesettelse mot menneskenes stolthet og egoisme. Men dette var bare begynnelsen til hans vidunderlige nedlatenhet.KF 15.2