En lærdom fra Mose liv

Tenk på den erfaring Moses hadde. Den utdannelsen han fikk i Egypt som kongens barnebarn og tronarving, var svært grundig. Ingenting ble forsømt av det som kunne gjøre ham til en vis mann, slik egypterne så på visdom. Han fikk den høyeste sivile og militære utdannelse. Han følte at han var fullt ut skikket til å befri Israel fra slavekåret. Men Gud så annerledes på det. I sin visdom forviste han Moses til førti års utdannelse i ødemarken som sauehyrde.HOL 362.1

Den utdannelsen Moses hadde fått i Egypt, var til hjelp for ham på mange måter, men den mest verdifulle forberedelsen til sin livsgjerning var den han fikk mens han arbeidet som hyrde. Moses var født med et heftig temperament. Som en dyktig militærleder i Egypt og som kongens og hele nasjonens yndling var han blitt vant til å ta imot ros og smiger. Han hadde knyttet folket til seg. Han håpet på å kunne bruke sine egne krefter for å befri Israel. De lærdommene han trengte for å være Guds representant, var ganske annerledes. Der han gikk sammen med saueflokken gjennom de ville fjellene og ut på de grønne slettene i dalene, måtte han lære seg tro, saktmodighet, tålmodighet, ydmykhet og det å glemme seg selv. Han lærte å ta vare på de svake, pleie de syke, lete etter dem som hadde gått seg vill, vise overbærenhet overfor de ustyrlige, gjete sauene og finne mat til de gamle og svake.HOL 362.2

I dette arbeidet ble Moses dratt nærmere Den Store Hyrde. Han kom i et nært forhold til Israels Hellige. Han hadde ikke lenger noen planer om å utføre noe stort. Han prøvde å være trofast i det arbeidet Gud hadde gitt ham. Han så Guds nærvær der han vandret. Hele naturen talte om Den Usynlige. Han kjente Gud som en personlig Gud, og ved å meditere over hans karakter forstod han stadig mer av hans nærvær. Han fant tilflukt i de evige armer.HOL 362.3

Etter denne erfaringen fikk Moses kall fra himmelen om å bytte hyrdestaven med lederstaven, å forlate saueflokken for å overta ledelsen av Israel. Da han fikk denne guddommelige befalingen, hadde han liten tro på seg selv, han hadde vanskelig for å snakke og var sjenert. Han var overveldet av tanken på at han som var så udugelig, skulle være Guds talerør. Men han tok på seg arbeidet og satte hele sin lit til Herren. Oppgaven var så stor at den satte alle hans beste mentale krefter i virksomhet. Gud velsignet hans villige lydighet, og han ble veltalende, håpefull, selvbehersket og i det hele tatt skikket til den største oppgaven som noen gang er gitt et menneske. Det står skrevet om ham: “Det stod ikke mer fram noen profet i Israel som Moses - han som Herren kjente åsyn til åsyn.” 5M 34: 10.HOL 363.1

De som føler at deres arbeid ikke blir verdsatt, og som streber etter en stilling med større ansvar, bør tenke over at “ikke fra øst og ikke fra vest, og heller ikke fra berglandets ørken kommer vår oppreisning. Nei, Gud er den som dømmer. Den ene fornedrer han, og den andre opphøyer han.” Sal 75:7.8. Hvert eneste menneske har sin oppgave i himmelens evige plan. Om vi fyller denne oppgaven, er avhengig av om vi trofast samarbeider med Gud.HOL 363.2

Vi må passe oss for å synes synd på oss selv. Gi aldri etter for følelsen av at du ikke blir verdsatt som du burde, at dine anstrengelser ikke blir satt pris på, eller at ditt arbeid er altfor vanskelig. Husk hva Kristus måtte tåle for vår skyld, og la det bringe våre murrende tanker til taushet. Vi blir behandlet bedre enn vår Herre ble. “ønsker du store ting? Gjør ikke det!” Jer 45:5. Herren har ikke plass i sitt arbeid for slike som har mer lyst til å vinne kronen enn bære korset. Han ønsker mennesker som er ivrigere etter å gjøre sin plikt enn å motta belønning mennesker som bryr seg mer om prinsipper enn forfremmelse.HOL 363.3

De som ydmyke og gjør sitt arbeid som om det var for Gud vil kanskje ikke gjøre så stort nummer av seg selv som de som er geskjeftige og betydningsfulle i egne øyne, men det de gjør betyr ofte mye mer. Ofte er det slik at de som er mest høyrøstet, forsøker å vende oppmerksomheten mot seg selv. De stiller seg mellom Gud og mennesker, og det de gjør vil vise seg å mislykkes. “Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den.” Ord 4:7,8.HOL 364.1

Mange blir ensporete i det de gjør fordi de ikke har fasthet nok til å ta seg selv i nakken og forandre seg. Men det trenger ikke være slik. De kan utvikle sine evner til å gjøre den aller beste tjeneste, og da vil de alltid være etterspurt. De vil bli verdsatt for alt hva de er verd.HOL 364.2

Dersom noen er skikket til en høyere stilling, vil Herren legge denne byrden ikke bare på dem, men også på dem som har prøvd dem, som kjenner dem, og som på en forstandig måte kan oppmuntre dem til å fortsette. Det er de som trofast utfører sin gjerning dag for dag, som når tiden er inne til det, skal få høre kallet fra Gud: “Kom høyere opp...HOL 364.3

Mens hyrdene voktet saueflokkene sine på markene ved Betlehem, fikk de besøk av engler fra himmelen. Slik er det også i dag. Mens den som ydmykt arbeider for Gud, gjør sin plikt, står Guds engler ved hans side og lytter til hans ord, merker seg hvordan arbeidet blir utført og ser om et større ansvar kan legges i hans hender.HOL 364.4

Gud vurderer ikke mennesker etter deres rikdom, utdannelse eller stilling. Han vurderer dem etter deres rene motiver og skjønne karakter. Han ser etter hvor mye de har av Guds Ånd, og hvor mye de åpenbarer av hans bilde. Å bli stor i Guds rike betyr å bli som et lite barn når det gjelder ydmykhet, enkel tro og ren kjærlighet.HOL 364.5

“Dere vet,” sa Jesus, “at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener.” Mat 20:25,26..HOL 364.6

Av alle de gaver himmelen har skjenket menneskene, er det å lide sammen med Kristus den som fører med seg størst tillit og høyest ære. Verken Enok, som ble forvandlet og tatt med til himmelen, eller Elias, som drog til himmelen i en ildvogn, var større og mer æret enn døperen Johannes, som døde alene i et fengsel. “Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.” Fil 1:29.HOL 365.1